Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2020
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Allergirelaterte helseproblemer rammer 45% av befolkningen:

Astma og allergi skyldes muligens felt fra høyspentledninger

Cand. Scient. M. Lande, 1995. Oppdatert med referanser senere.

Norge har trolig verdens høyeste hyppighet av astma og allergi. Ved utmåling av ca. 100 miljøfaktorer rundt astmatikere, er høy eksponering for felt høyspentledninger og strømnettet generelt det mest signifikante funn. Astma og allergi ser ut til å oppstå som en samvirkning mellom lavfrekvente magnetiske felt og et allergen. Dette kan forklare hvorfor Norge som verdens mest elektrisitetsbrukende land, også har verdens høyeste astma- og allergihyppighet. Helseproblemenes geografisk utbredelse og historisk utvikling passer inn i bildet. En mulig virkningsmekanisme for biologiske effekter av ikke-ioniserende stråling, kan være strøm indusert i biologisk ledende kretser som igjen påvirker transport av stoffer over cellemembranen. Utmattelsesastma som er utbredt i utholdenhetsidretter, kan muligens forklares ut fra eksponering for naturlige lavfrekvente felt.

OBSERVASJONER VED ASTMA

Denne artikkelen er basert på erfaringer fra 7 års praktisk arbeid med inneklima og "syke hus" syndromet. "Syke hus" er bygninger hvor beboerne opplever helseproblemer som reduseres ved fravær fra bygningen. Ca. 100 miljøfaktorer i boligene til 800 personer i Osloregionen er vurdert. Det observeres en sammenheng mellom astma/allergi og faktorer som fukt, muggsoppsporer, støv, tepper, dyrehold, innerøyking, polyuretan med isocyanatavgassing, plastbruk generelt, nærliggende veier, formaldehyd, vannbasert maling, bygningsavgasser generelt, etc.

I tillegg er 100% av astmatilfellene usedvanlig kraftig eksponert for lavfrekvente magnetfelt. Lavfrekvente magnetfelt omgir kraftledninger og elektrisk utstyr i boligen. Allergitilfellene viser også høy felteksponering, men sammenhengen er mindre tydelig. Astma ser ut til å oppstå ved lang tids eksponering for kombinasjonen av et tilstedeværende allergen og et lavfrekvent magnetfelt. Ved allergi kan muligens høyfrekvent elektromagnetisk eksponering fra radio- og mikrobølgesendere virke inn i større grad enn ved astma.

Astma ser ut til å utvikle seg langsomt i løpet av måneder og år med høy felteksponering. Soveplass er vesentlig viktigere enn f.eks. arbeids- og oppholdsplass. For nyfødte med astma/allergi viser inneklimamålingene høy fostereksponering i morens bolig eller jobbsituasjon, men observasjonen bygger på et beskjedent antall tilfeller.

LAVFREKVENTE MAGNETISKE FELT

Lavfrekvente magnetfelt måles i microtesla (gT) eller nanotesla (nT). En microtesla er 1000 nanotesla. Feltstyrken en utsettes for til daglig over lengre tid anslås til mellom 2 og 2000 nT. Medianen anslås til noe over 50 nT. For astmatilfellene er eksponeringen typisk 100 til 2000 nT.

Ved reduksjon av felteksponeringen ned mot 10 nT på sove- og arbeidsplass opplever mange astmatikere og allergikere en langsom bedring over måneder. Enkelte astmatikere, oftest barn, kan oppleve en vesentlig reduksjon av plagene allerede første døgnet.

Grensen på 10 nT er ca. 20 ganger lavere enn nivået hvor det er antatt kreftoverhyppighet. Tretthet og depresjoner som i mange tilfeller følger med astma, kan ofte reduseres i løpet av dager eller uker. Mange opplever også at andre diffuse plager som hyppig hodepine, søvnproblemer og muskelsmerter forsvinner.

Fokuseringen på høyspentledninger er noe misvisende. Feltkildene utgjøres av høyspentnettet, lavspentledninger, og elektrisk utstyr i boligen. Det anslås at høyspentledninger og høyspentkabler står for 25%, lavspentledninger 30% og kilder i boligen for 45%.

De største høyspentledningene kan virke inn opptil hundre meter. Lavspentledninger virker ofte inn noen titalls meter. Og kilder i boligen kun 2-3 meter. Unntatt er en-leder gulvvarmekabler som kan virke inn to etasjer oppover og nedover.

Lavfrekvente magnetfelt fra kilder utenfor boligen kan i praksis ikke skjermes, men bedret utforming av ledningene kan gi kraftig reduksjon av feltet. Bruk av likestrøm i store høyspentledninger kan i teorien fjerne feltet totalt.

I boligen kan alle kilder enkelt flyttes vekk fra sove- og oppholdsplass eller slås av slik at felteksponeringen kommer ned mot 10 nT. De vanligste feltkildene er gulvvarmekabler, vannsenger, klokkeradioer på nattbordet, batterieliminatorer, dataskjermer, TV, vifter, motorer, lysstoffrør, og småelektronikk generelt. Elektrisk utstyr kan utformes slik at felteksponeringen kommer ned på et akseptabelt nivå.

SANNSYNLIGGJØRING AV EN SAMMENHENG MELLOM FELT OG ASTMA

Flere forhold kan sannsynliggjøre at astma/allergi oppstår som en synergi mellom et allergen og et lavfrekvent magnetfelt:

- Astma og allergi skyldes feilreaksjoner i immunforsvaret. Det er påvist eksperimentelt at immunforsvaret kan påvirkes av elektromagnetiske fenomen ved eksponeringsnivåer som finnes i vårt hverdagsmiljø. (Lin, 1979. Lyle, 1983. Lyle, 1988.)

- Den første moderne beskrivelse av allergi tilskrives ifølge allergihåndbøker Manchesterlegen Charles Blackley mot slutten av 1800 tallet. (Davies, 1989). Akutte nyse- og øyereaksjoner på blomsterpollen omtales som en ny oppdagelse. Sted og tid faller sammen med at de første elektrisitetsverkene ble satt i drift. Tidligere omtale av høysnue kan ha vært sunne immunreaksjoner på mykotoksiner fra vått høy.

- Norge har verdens høyeste astma/allergihyppighet. Anslagsvis 40-45% rammes i løpet av livet. Vi har også verdens høyeste forbruk av elektrisitet pr. innbygger, ca. 25 000 kWh . Forbruket er det dobbelte av amerikansk forbruk og ca. 5 ganger høyere enn gjennomsnittlig europeisk forbruk. (SSB, 1994) .

- Den dramatiske økningen i astma/allergi har kommet etter 1950. Før denne tid ble det brukt lite strøm, og strømmen ble hovedsakelig brukt til lyspærer som er nærmest frie for lavfrekvente magnetiske felt. Økningen i astma/allergi følger således den historiske utvikling i felteksponering.

- Sammenhengen mellom allergi og vestlig levesett passer inn i bildet. Allergi er f.eks. nesten ukjent blant innvandrere fra 3. verden. Etter et par år i Norge ser det ut til at innvandrere har samme hyppighet som andre. Innvandrere beholder i stor grad sitt opprinnelige kosthold så mat kan trolig ikke være årsak alene.

- Astma og allergi hevdes å være arvelig. Medvirkende kan også være at foreldre og barn i stor grad utsettes for mange av de samme feltpåvirkningene i boligen.

- Flytting, som vanligvis medfører endret feltbelastning, har tradisjonelt vært en vellykket metode for behandling av astmapasienter.

- Astmatikere har ofte problemer med kaldt vær. I kaldt vær kan feltene fra lavspent- og høyspentnettet ofte tredobles pga. stort strømforbruk.

EN MULIG VIRKNINGSMEKANISME

Lavfrekvente magnetiske felt genererer strøm i alle ledende kretser. Dette vil også gjelde biologiske ledende kretser i kroppen. De biologiske effektene man observerer av felt, må etter all sannsynlighet forklares ut fra en slik virkningsmekanisme. Det finnes flere biologiske ledende kretser som kan utgjøre virkningsmekanismen for felteksponering, f.eks. DNA heliksen.

En allergisk reaksjon startes av en annen mulig ledende biologisk krets. Kretsen som sluttes umiddelbart før allergireaksjonen består av en mastcelle, to reseptorer med IgE antistoff, og et allergen. Den allergiske reaksjonen oppstår først når to reseptorer med IgE antistoff på en mastcelle begge binder seg til samme allergenet. Lavfrekvente magnetiske felt kan indusere vekselstrøm i denne kretsen. Cellemembranene er sterkt isolerende slik at det oppstår en elektrisk krets.

Ved 50 000 gangers forstørrelse ses bl.a. spiral- og krystallstrukturer inne i mastcellens granuler. Ved en allergireaksjon blir krystallene flytende. De flytende stoffende, herunder histamin, lekker ut gjennom cellemembranen og starter prosessen som ødelegger allergenet. Vekselstrøm i den ledende kretsen er en sannsynlig årsak til at polariseringen av molekylene brytes slik at krystallene blir flytende. Det er påvist at elektromagnetiske fenomen kan påvirke transporten av stoffer over cellemembraner. (Adey, 1980. Adey, 1982. Blackman, 1985). Flytende krystaller er kjent fra biologiske systemer. Dette gjelder bl.a. fotosyntesen som er en biologisk virkning av ikke-ioniserende stråling. De flytende krystallene utgjør ofte en mellomfase i overgangen fra væskeform til krystaller og omvendt.

En slik elektromekanisk påvirkning av flytende krystaller kan forklare biologiske virkninger av ikke-ioniserende stråling. De kjemiske reaksjonene skjer først når de virksomme stoffene er transportert gjennom cellemembranene til andre kjemiske omgivelser. Laboratorieforsøk burde enkelt kunne avklare om dette er tilfelle.

NATURLIGE LAVFREKVENTE MAGNETISKE FELT

Det er en vanlige oppfatning at lavfrekvente magnetiske felt ikke finnes i vårt naturlige miljø. Dette er kun riktig så lenge vi oppholder oss i ro. Ved å bevege oss i jordens statiske magnetiske felt, utsettes vi for påvirkninger tilsvarende lavfrekvente magnetiske felt.

Jordens magnetfelt er et statisk felt, dvs. det skifter ikke retning kontinuerlig slik som det lavfrekvente feltet rundt vekselstrøm. Et statisk magnetfelt som jordmagnetfeltet, genererer ikke strøm i ledende kretser. Hvis en person derimot beveger seg i et statisk felt, vil biologiske ledende kretser i kroppen dreies i forhold til retningen på jordmagnetfeltet. Dette vil indusere strøm i kretsen på lik linje med lavfrekvente magnetiske felt fra strømnettet.

Jordmagnetfeltet er i størrelsesorden 100 ganger kraftigere enn feltene fra elektrisitetsnettet. Et menneskes bevegelse vil typisk være 10 ganger langsommere enn vekslingen i feltet fra elektrisitets nettet. I tillegg vil ikke bevegelsen gi 180° endring av feltretningen gjennom eventuelle ledende kretser. Slik induseres i størrelsesorden samme strømmengde ved gjentatte bevegelser som ved felteksponering. Frekvensen vil være lavere enn 50Hz, men strømstyrken høyere.

Astmaanfall utløses ofte av fysisk utmattelse, f.eks. hos idrettsutøvere som på alle andre måter er friske og i god form. I utholdenhetsidretter med som sykling, løping, og langrenn er fenomenet utbredt. Sykling er den idrett som gir den jevnest repeterte bevegelsen, og trolig også den idretten hvor utmattelsesastma er mest utbredt.

Under søvn påvirkes vi tilnærmet ikke av naturlige magnetiske felt. Dette kan forklare hvorfor vi ser ut til å tåle mindre feltbelastning når vi sover enn f.eks. når vi arbeider.

MODERNE HELSEPLAGER

Erfaringene fra inneklimamålingene gir ikke grunnlag for å påstå at felt fra elektrisitetsnettet medfører stor kreftfare. Men feltbelastning ser ut til å være den viktigste enkeltfaktor ved det vi kaller stress- og livsstilsplager, inkludert astma og allergi. Det er sammenfall mellom de mange helseproblemene hvor Norge topper verdensstatistikken og observert felteksponering. Sammenhengen mellom felteksponering og f.eks. astma kan enkelt etterprøves, men kostnadene er så store at de fleste ønsker å se en annen vei.

OPPDATERTE REFERANSER

Etter at dette ble skrevet i 1995, har det i en undersøkelse blitt påvist 300% mer astma hos personer eksponert for lavfrekvente magnetiske felt. (Beale, 1997). Det er også påvist sammenheng mellom fostereksponering for slike felt og astma hos de nyfødte barna. (De-Kun Li, 2011). Innemiljømåliner fra denne artikkelen ble skrevet i 1995 fram til 2019, har fortsatt å vise sammenheng mellom astma og felt fra strømnettet. Det ser også ut til å være mer allergi ved omfattende bruk av trådløs teknologi, men eksponeringen er vanskeligere å vurdere pga. korte, men svært høye belastninger ved f.eks. mobiltelefonsamtaler. Forsøk på å publisere informasjon om den observerte sammenhengen har blitt avvist av Tidsskrift for den Norske Legeforening, Aftenposten, Norges Astma og Allergiforbund blad med flere. Marginale media som Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin og enkelte alternativ medisinske helseblader har publisert artikkelen. Astma dreper ca 100 personer i året. Barneastma er sannsynlivis en like viktig faktor som røyking for utvikling av KOLS i voksen alder. KOLS dreper over 2000 personer i året og er den 3. største dødsårsaken i Norge.