Høyspentfaren hysjes ned

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Faren ved høyspentledninger hysjes ned i aviser verden over:

Sannhetens forvandling på vei mot avisoverskriftene

Cand. scient. M. Lande

Legemiddelindustrien tjener lite penger på folk som er friske. Hvis noen finner årsaker til sykdom, betyr det ofte store tap. Vi håper og tror at dette ikke påvirker forskningen. Eller er systemet så råttent at helsefarer underslås for å opprettholde fortjenesten? Her er et eksempel på hvordan et offentlig forskningsinstitutt og et seriøst legetidsskrift klarte å plasserer villedende informasjon om helsefarer i avisoverskrifter verden over.

Feilaktige avisoverskrifter

En undersøkelse fra National Cancer Institute i USA viser mer leukemi hos barn som bor nær høyspentledninger. Tallmaterialet viser at overhyppigheten varierer fra 50 til 500% avhengig av hva som defineres som nær. Undersøkelsen publiseres sammen med en uavhengig kommentar i prestisjetunge New England Journal of Medicine 3.7.97. Det arrangers også pressekonferanse og en oppsummering distribueres som pressemelding.

Samme dag har Washington Post overskriften "No greater cancer risk is found in children living near power lines." New York Times har "Big study finds no evidence power lines cause leukemia". Wall Street Journal bruker overskriften "No evidence is found linking leukemia in children to electromagnetic fields". Los Angles Times skriver "Cancer study finds no link to power lines". International Herald Tribune går ennå lengre "Study says power lines do not cause cancer". I USA Today heter det "Power lines do not cause cancer". Tilsvarende overskrifter går verden rundt. For eksempel trykker The Australien "Power line link to leukemia defused" 4.juli.

Hva har skjedd? Ved hjelp av noen statistiske håndgrep og en villedende overskrift i pressemeldingen er den økte faren for leukemi forsvunnet. Statistikk er komplisert, og jornalister ser ut til å melde pass overfor konklusjoner som "The odds ratio for leukemia was 1.24 (95 percent confidence interval, 0.86 to 1.79) at exposures of 0.200 microtesla or greater as compared with 0.065 microtesla." I steden for å trenge inn i tall og statistikk bruker journalistene ukritisk den villedende overskriften i pressemeldingen "Study finds fields do not raise childrens leukemia risk".

Hvordan statistikk kan misbrukes.

Det første statistiske håndgrepet fra forskerne er å ikke utnytte den beste statistisk metoden. Tallet 1,24 over betyr at det er 24% større fare for leukemi i gruppen som utsettes for felt. Ved vitenskapelige sannheter er kravet at det skal være minst 95% sannsynlig at overhyppigheten ikke er tilfeldig (Folk flest ville vel heller neppe risikere å gå framover i mørket hvis det bare var 95% sikkert at det var et stup forut). Dette er ikke tilfelle så lenge en bruker den dårligste statistisk metoden. Overhyppigheten avvises derfor som ikke bevist.

En bedre statistisk metode er å sammenligne hver person i gruppen med leukemi med en lignende person i kontrollgruppa ut fra f.eks. alder, kjønn, bosted, og rase. Når dette gjøres, er det 53% økt fare for leukemi ved felteksponering. Og det er mer en 95% sannsynlig at resultatet ikke er tilfeldig. Leukemifaren er således "vitenskapelig bevist". Dette kan leses ut av tallmaterialet i rapporten, men ignoreres i teksten og i pressemeldingen.

Det andre statistiske håndgrepet er å velge 0,200 mikrotesta som eneste omtalte faregrense.

Ved isteden å velge 0,300 mikrotesla ville selv den dårligste statistiske metoden bevise leukemioverhyppighet. Overhyppighet en er på 72% og ser ut til å stige med økende eksponering. For gruppen med eksponering mellom 0.400 og 0.500 mikrotesla er f.eks. overhyppigheten hele 541%, men gruppen er så liten at dette ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelige bevis.

Selv etter de to nevnte statistiske håndgrepene kan en kun forsvare en konklusjon om at undersøkelsen er for liten til å fastslå om det er leukemioverhyppighet ved felteksponering. Dette vris imidlertid til at den motsatte påstanden er bevist, dvs. felteksponering er ufarlig. Statistisk og vitenskapelig er dette en uholdbar konklusjon.

Videre gjelder undersøkelsen kun en type leukemi hos barn, men dette overføres elegant til å gjelde kreft generelt og deretter også alle andre sykdommer. I kommentaren som følger artikkelen går New England Journal of Medicine så langt at den mener videre forskning på helseskader ved elektromagnetisk felt er bortkastet.

Bevisst villedning?

Er dette en tilfeldig serie av forskningsmessige feil og unøyaktigheter eller en bevisst villedning om helsefarer? Og er intensjonen i så fall primært å unngå kostnadene ved å legge om verdens elektrisitetsnett? Eller ønsker legemiddelbransjen gjennom sine legetidsskrifter å skjule årsaken til sykdom for å kunne opprettholde salget av legetjenester?

Det er overveiende sannsynlig at dette er et eksempel på at forskere blir presset til å konstruere en konklusjon som passer oppdragsgiveren. En korrekt konklusjon ville være ødeleggende for forskernes framtidige oppgaver og karriere generelt. Både det offentlige og næringslivet kan i dag langt på vei kjøpe seg de forskningsresultatene de ønsker.

Når et seriøst legetidsskrift som New England Journal of Medicine publiserer en så feilaktig artikkel, er det neppe en glipp i kvalitetskontrollen. Også kommentaren som følger artikkelen viser klart at de har som intensjon å stoppe videre forskning på helsefarer ved elektromagnetiske felt.

Legemiddelbransjen vet at det kan ligge store penger i helseproblemer som skyldes felt fra strømnettet. Leukemi er muligens marginalt, men de dokumenterte depresjonene ved felteksponering utgjør et stort marked. Lykkepiller og andre antidepressiva er her en viktig inntektskilde for bransjen. I løpet av noen år blir det trolig også bekreftet at feltene er en sentral faktor ved astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, søvnproblemer og betennelsestilstander. Også disse sykdommene er blant legemiddelbransjens mest lønnsomme.

Økonomiske forhold gjør trolig at, ihvertfall deler av, legemiddelbransjen medvirker til å skjule årsaken til sykdom. Samtidig nyter legesystemet så stor tillit at det ikke utsettes for kritisk journalistikk. Bransjen har fri adgang til å plassere sin feilinformasjon i avisoverskrifter verden over.

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 


Blir du friskere av
noen uker her?

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria