Brundtlandregimet

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Nordmenn trolig verdens mest forurensningsskadde befolkning:

Brundtlandregimets institusjonaliserte miljøløgner

Cand. Scient. M.Lande

"Vi har det bra. Miljøproblemene finnes hovedsakelig i andre land." Dette er to av Brundtlandregimets institusjonaliserte miljøløgner. De er gjentatt så mange ganger at folk aksepterer dem uten refleksjon. Men hvorfor har Norge for eksempel verdens høyeste astma og allergihyppighet? Dette er moderne sykdommer som følger vestlig levesett. Det er overveiende sannsynlig at miljøfaktorer er årsaken. Hvor står ikke spørsmålet om hvilke miljøfaktorer på den politiske dagsorden? Istedenfor å se etter årsaker har myndighetene latt legemiddelbransjen fått fritt spillerom til å selge medisinløsninger.

Fjerne og nære miljøproblemer

Miljøproblemer er det mest behagelig å plassere på den andre siden av jordkloden eller helst i det ytre rom. Regnskog, ozonlag, og drivhuseffekten er gode eksempler. Brundtlandregimet har fokusert på slikt med stor suksess. Fjerntliggende miljøproblemer gjør det enkelt å etablere en miljøprofil samtidig som egne arbeidsplasser og økonomiske interesser ikke blir skadelidende. Tendensen brer seg nå også i andre land. F.eks. er dette mye av drivkraften bak amerikanernes fokus på norsk hval- og selfangst.

Et uakseptabelt stort antall nordmenn er rammet av diffuse helseproblemer som allergi, tretthet, søvnproblemer, depresjoner, dårlig hukommelse, muskelsmerter, og stress generelt.

Disse nære miljøproblemene har Brundtlandregimet møtt med fullstending taushet. Det er gjort minimalt for å finne årsakene. Kunnskap om de sykdomsfremkallende faktorene i vårt samfunn ville trolig gi uakseptable kostnader ved mottiltak.

Norge og miljørelatert sykdom

Astma, allergi og allergilignende plager rammer ca 45% av befolkningen i Norge. Det er allment antatt at dette er verdens høyeste hyppighet. Noe usikkerhet ligger i tallmaterialet for diffuse sykdommer fra de forskjellige land. Uansett har Norge meget høy allergihyppighet, og økningen siden 1950 har vært dramatisk. Sykdommen er meget lønnsom for legemiddelbransjen.

Norge har også verdens høyeste hyppighet av diabetes. Dette er også en miljørelatert sykdom som øker dramatisk og følger vestlig levesett. Man antar at diabetes om få år vil overta for hjerte- og karsykdommer som vår viktigste dødsårsak. Diabetes er meget lønnsom for legemiddelbransjen.

Vi har verdens høyeste hyppighet av osteoporose og benbrudd. Dette ble først forsøkt forklart med glatt føre, noe som ikke er riktig. Tallene er like klare for innendørs benbrudd. Osteoporosetallene for Oslo ligger igjen 50% over landsgjennomsnittet. Premedisinering etter benmassemålinger og omstridte osteoporosediagnoser er i ferd med å bli meget lønnsomt for legemiddelbransjen.

Vestlandet har verdens høyeste hyppighet av multippel sklerose. Sykdommen er utbredt i områder langt nord eller langt syd for ekvator. Den følger vestlig levesett, men er svært uvanlig i Japan. Svært dyre medisiner som bremser sykdommen noe, introduseres nå.

Sammen med et område i Israel har Norge verdens høyeste hyppighet av hudkreft. Dette er den kreftformen som øker raskest. Det er dårlig dokumentert at solen er årsak, og spesielt eneårsak. Kosmetikkbransjen tjener godt på solkrem selv om det har aldri blitt bevist at solkrem motvirker hudkreft. Derimot ble flere kjente solkremer stille endret fordi de inneholdt kreftfremkallende stoffer.

Ingen andre steder har mer vinterdepresjoner enn Norge. Lysmangel er en faktor, men kan ikke forklare den dramatiske økningen i antall som rammes. Vinterdepresjoner finnes ikke på Island som er like mørkt. Generelt ligger Norge høyt for alle typer depresjoner og diffuse plager som mangel på overskudd, tretthet, søvnproblemer, muskelsmerter, m.m.

Også når det gjelder kroniske tarmbetennelser som Crohns sykdom og ulserøs colitis ligger Norge på topp. Mye typer på at vi har verdens høyeste hyppighet av psoriasis. Sykdommene følge i stor grad vestlig levesett.

Norge har svært høye tall for hjerte- og karsykdommer, men ikke verdens høyeste. Vi har vesteuropas dårligste uviklingen i levealder og ligger nå midt på treet. Island har høyest levealder.

Mulige årsaker

Et begrenset sett av mulige årsaker kan gi Norge verdens høyeste hyppighet av de fleste moderne sykdommer. Vi leter etter en eller flere kostholds- eller miljøfaktorer Norge trolig har mer av enn noe andet land. Den eller disse har økt dramatiske siden 1950. I tillegg vet vi at mange av sykdommene første gang ble diagnostisert på slutten av 1800 tallet.

Det er også interessant å se på forskjeller fra Island. Island har mange genetiske, geografiske, kulturelle, økonomiske, og tildels kostholdsmessige likheter med Norge. Likevel er utviklingen i islendingenes helsetilstand vesentlig bedre.

Hvis myndighetene ønsket å finne årsaken eller årsakene, ville gåten trolig raskt vært løst. De kostholds- og miljøfaktorene som passer kriteriene overfor kunne kartlegges rundt syke mennesker. Også påvirkninger som vanligvis stemples som useriøse må tas med. Det er godt mulig svaret ligger her siden såkalte seriøse undersøkelser har feilet. Nedenfor et noen faktorer som burde vært undersøkt.

Forurensninger er en mulig årsak selv om vi har lave utslipp i Norge. Sprøytemidler og flyktige organiske stoffer fordamper raskt i varme strøk og akkumuleres således i kalde land. Dette burde i så fall også gi uheldig helseutvikling i kalde land uten typisk vestlig levesett. Både innhold i luft, vann, mat og kroppsvev kan måles.

En mer sannsynlig faktor er innendørs forurensning. Avdamping og støv fra bygning og produkter i bygninger gir langt høyere forurensningsnivåer enn utendørs. Tette hus, mye oppussing, og 90-95% opphold innendørs setter Norge i en særstilling. Målinger kan foretas av både bolig, arbeidsmiljø, og kroppsvev.

Vi produserer trolig ikke dårligere matvarer enn resten av Europa, men spiser mye industrialisert og konservert mat. Vårt forbruk av enkelte matvarer er meget høyt, f.eks. melkeprodukter. Kartlegging er fullt mulig.

Norge har verdens høyeste tall for radon. Vi bruker mer strøm pr innbygger enn noe annet land og eksponeres således for høye felt fra strømnettet. Begge faktorene passer inn med historisk utvikling i sykdom. Begge skiller seg fra Island. Utmåling er enkelt.

Sammen med svenskene har vi mest amalgam i tennene. Ordningen med skoletannlege eksponerte oss for høye kvikksølvbelastninger allerede som barn. Kartlegging og målinger er mulig.

Drikkevannet vårt er trolig blant Europas dårligste. Vi bruker usedvanlig mye overflatevann. Sur nedbør gir mye tungmetaller. Myndighetene tar ikke annet enn bakterier på alvor. Målinger er enkelt.

Candidaproblemer på grunn av penicillinbruk er mye diskutert. Vi har imidlertid ikke verdens høyeste forbruk av penicillin, men har et kosthold nærmest fritt for konkurrerende mikroorganismer. Også våre boliger med kjellere med mye fukt og mugg er spesielt. Kartlegging er mulig.

Barn får flere vaksiner enn de fleste andre steder. Omfattende vaksinering kan være en faktor.

Årsakene kamufleres

Leger og farmasøyter viser liten interesse for årsaken til sykdommer. Ofte pekes det på stress og livsstil generelt, samt arvelighet. Alt dette kamuflerer de reelle årsakene. I praksis sikrer det salg av medisiner eller behandlinger.

Som sykdomsårsak er "stress og livsstil" jevngodt med vet ikke. De konkrete underliggende faktorene som kan manipuleres kamufleres. En viss grad av arvelighet er heller ingen interessant årsak til sykdom. Ved alle sykdommer kan det sannsynligvis påvises arvelige faktorer.

Arvelige faktorer kan ikke forklare en økning i f. eks. allergi fra noen får prosent til 45% på noen titalls år. Likevel fremstilles arv som en viktig årsak til allergi. Den påståtte "arveligheten" skyldes trolig også at barn i stor grad utsettes for samme kost og miljø som sine foreldre.

Moderne helseplager på den politiske dagsorden

Det burde være mulig å sette spørsmålet om hvorfor Norge har verdens høyeste hyppighet av moderne sykdommer på den politiske dagsorden. Politikerne er trolig åpne, men det meste stopper i samrøret mellom byråkrater, forskere og næringsinteresser. I dag dreier helsepolitikk seg kun om mer penger til skolemedisinsk behandling. Dette er helsepolitikk på legemiddelbransjens premisser. Det er beklagelig at Brundtlandregimets syke helsevesen nå eksporteres til Verdens Helseorganisasjon. Trolig vil mye uhjelp bli pløyd tilbake til legmiddelindustrien, mens lite vil bli gjort for å finne årsaker til vestens moderne helseproblemer.

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 


Blir du friskere av
noen uker her?

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria