Drikkevann og innevirkning på helse
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Drikkevann og innvirkning på helse

Drikkevann
Tungmetaller og organiske miljøgifter

En av verdens største undersøkelser av helse og drikkevann er foretatt i Norge. (Flaten,1991) Resultatene fra denne tyder på at drikkevannet innvirker vesentlig mer på helsen enn myndighetene informerer om. Klarest var sammenhengen mellom svovel fra sur nedbør og hudkreft. Likevel fokuseres det kun på drikkevann og helse når bakterier og parasitter gir akutte mageproblemer.

Drikkevann og helse

 

Drikkevann
Drikkevannet har trolig flere langtidsvirkninger på helsen enn alment kjent.

Bakterier
Mageinfeksjoner
Fosser

Kontrollen med drikkevannet i Norge er svak, spesielt når det gjelder tungmetaller og organiske miljøgifter. Det fokuseres mest på vannets innhold av indikatorbakterier fra kloakk. Kloring er et av virkemidlene mot bakterier. Bakterieinnholdet medfører et betydelig antall sykedager på grunn av mage og tarminfeksjoner. Kraftutbyggingen har redusert den naturlige vannrensningen ved fosser og stryk.

Sur nedbør

Forurenset nedbør, industri, plantevernmidler, gjødsling, veier, flyplasser, avrenning fra søppelplasser og langtidsvirkinger av ulykker påvirker vannkvaliteten, men har ikke akutte virkninger. Vannets surhet løser opp berggrunnen og ledningsnettet. Det er derfor ønskelig å se på innholdet i det vannet som kommer ut av springen.

Surhet og pH


Diabetes 1

Surheten eller syreinnholdet i vann måles i pH fra 0-14. Nøytralt vann har pH 7. Denne verdien reduseres når luft blandes med vannet. Spesielt farlig blir surheten ved pH verdier under 5. Myndighetenes krav til god vannkvalitet er pH 8.5-7.5. Mindre god er pH 7.5-6.5. Under pH 6.5 regnes som dårlig. En undersøkelse viser firedoblet diabetes 1 hyppighet blant barn i områder hvor surheten er under pH 7 sammenlignet med over pH 7.7. (Stene,2002).

Aluminium
Senilitet

Fiskedøden skyldes at bl.a. aluminium i berggrunnen løses opp i surt vann. Det er aluminiumet som dreper. Hos mennesker kan muligens aluminium gi hukommelsesproblemer og tidlig senilitet. En bør derfor skifte ut aluminiumskjeler og lignende. Surt vann vil også løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, arsen, antimon, krom, nikkel og kobber. Vann som står i kobberrør over natten, kan få 25 ganger høyere kobberinnhold enn vanlig.

Tungmetaller

Surt vann vil også løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, og kobber. Dette kan stamme fra berggrunnen, fra forurensing, eller fra gamle avleirede industriutslipp i elver. Surheten gjør disse gamle utslippene farlig.

Kreft og genskader

Tungmetaller kan medføre skade på arveanleggene, kreft og en lang rekke andre degenerative sykdommer. Hyppigheten av hjerteinfarkt øker dramatisk. Bly reduserer konsentrasjonsevnen og gir adferdsendringer. En tidobling av tungmetallene i forhold til den naturlige mengden kan være tilstrekkelig.

Endret nedbørsmønster
Virus og parasitter

Klimaendringene gir mer nedbør og tidvis ekstremvær. Dette har medført at uklarheter i vann er et økende problem i Norge. Uønskede mikroorganismer havner også lettere i drikkevannet. Det er mest fokus på bakterier, men virus og parasitter kan også gi alvorlige sykdommer. I 2004 var det en stor Giradia epidemi i Bergen pga. drikkevannet. Flere har store mageproblemer mange år etter utbruddet. Over en million nordmenn drikker vann uten beskyttelse mot parasitter som Giradia og Cryptosporidium.

Gamle vannledninger

Vannledningsnettet i Norge forfaller trolig fortere enn det fornyes. Rørene er i snitt 80 år gamle. 30% av vannet forsvinner pga. brudd i rørsystemet. Mange små vannverk er ikke godkjente. Folkehelseinstituttet anslår at forurenset drikkevann gjør 200 000 personer syke hvert år. Halvparten skyldes dårlig vannrensing, mens en tredjedel skyldes brudd i vannledninger.

Rørledninger
Asbest

Vannledninger kan bestå av farlige stoffer som asbestsement, kopper, bly, m.m. Ca 15% av rørledningene her i landet er av asbestsement. Asbest i vannet kan muligens ha sammenheng med magekreft. Ved tørking av klær, bruk av luftfuktere, og dusjing kan asbeststøv pustes inn og gi lungekreft. Dette regnes som farligere enn å drikke vann fra asbestrør.

Organiske miljøgifter
Akkumulering av organiske giftstoffer

Utslipp til luft vil påvirke drikkevannet. Flyktige organiske miljøgifter kommer ned som regn for så å fordampe igjen. Stoffene akkumuleres i kalde strøk. Se kapittel 1.4. Organiske miljøgifter regnes som noe mindre farlig enn tungmetaller, men virkningene er mindre kjent. Blant de farligste er dioksiner, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), klorerte fenoler, polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte stoffer (PFC), klorerte alkydbensener og styrener (KAB), DDT, Lindan (HCH) og tinnorganiske forbindelser.

Søppelplasser

Søppelplasser bidrar med både tungmetaller og organiske forbindelser. Mye spesialavfall blir kastet. Både elver og grunnvann påvirkes. Det er viktig å sortere batterier, kjemikalier og lignende ut fra husholdningssøppel.

Vannbehandling
Rørledninger

Vannverkene foretar ofte forskjellige typer vannbehandling. Mest kjent er kloringen for å drepe mikroorganismer. I tillegg forekommer nøytralisering av surhet, filtrering, lufting, UV-bestråling, karbonatisering, og kjemisk felling. Tiltakene er delvis ment for å redusere slitasjen på rørledningene.

Vurdering av vannkvalitet
Magekreft

Det er rimeligere å rense drikkevannet enn å måle ut alle stoffene det inneholder. Man vet dessuten for lite om virkningen av stoffer i lave konsentrasjoner. Ved å måle coliforme bakterier, surhet, ledningsevne, og hardhet får man en indikasjon på kvaliteten. I tillegg er smak, farge, og lukt vesentlig i vurderingen. Humus og klor kan danne klororganiske giftstoffer. Antall magekrefttilfeller er ca 10% høyere i områder med kloret vann.

Hardt og bløtt vann
Kalk

Hard og bløtt vann påvirker helsen. Det antas at hardt vann kunne redusere hjerte- og karsykdommer med ca 10%. (Kobayashi,1959. Schroeder,1960). Hvis vannet er hardt, er ikke jordens bufferkapasitet av kalsium og magnesium brukt opp av sur nedbør. Dette gir lavt tungmetallinnhold. Det er uklart om man kan avhjelpe lavt kalsiumnivå i vannet ved å spise kalkholdig mat eller ta kalktilskudd.

Filtrering
Mineraler

Ved lukt, smak, uklarhet, kloring, og generelt overflatevann som vannkilde kan rensing av vannet en drikker til daglig muligens forebygge sykdom. Det samme gjelder for grunnvann fra jordbruksområder. Ved bruk av rimelige kullfiltre renses deler av giftstoffene bort. Mengden organiske giftstoffer, plantevernmidler og klor reduseres. Tungmetaller renses i liten grad. Gjennomkjøring med kokende vann kan redusere problemet med mulig bakterievekst i kullfiltre.

Omvendt osmotisk renset vann

Renseanlegg basert på omvendt osmose er nødvendig for fullstendig rensing. Slike renseapparater koster noen tusen kroner, men krever ikke stadig skifte av filtre. De gir krystallklart, velsmakende vann. Oksygen slipper gjennom slik at vannet ikke blir flatt som ved destillering. Rundt 90-99% av tungmetallene fjernes. Mer enn 99% av bakterier og organiske forurensninger fjernes. Alle muggsoppsporer og parasitter fjernes. Lithiumnivået kan øke, men dette er trolig gunstig helsemessig. (Schrauzer,2002)

Utprøving av renset vann
Reumatikere

En innvending har vært at nyttige mineraler også blir borte. Mineralene i drikkevannet er ikke organisk bundet og har liten betydning. De nyttige mineralene får du i alt vesentlig gjennom maten. Unntaket er magnesium som ser ut til å redusere faren for hjerteinfarkt betydelig. Ved helseproblemer kan virkningen av omvendt osmotisk renset vann til mat og drikke testes ut. Dette har gitt gode resultater for enkelte reumatikere og allergikere.

Opptak og utskillelse av miljøgifter
Dusjing

Tungmetaller og annen miljøgift som tas opp via mage-tarm kanalen, føres med blodet direkte til leveren. Leveren er sentral i nedbrytningen og utskillelsen via gallen tilbake til tynntarmen. En fiberrik kost er viktig for at stoffene ikke tas opp på ny. Avgiftningsmekanismen skiller seg fra opptak via luftveiene. Dusjing i vann med mye klor kan gi høyt kloropptak via lungene og huden. Dette øker kreftfaren (Kuo,1998).

Utsatte organer

Hodepine ved uregelmessig spising

Lever, nyrer, hjerne, ryggmarg og nervevev er spesielt utsatt for miljøgifter. Enkelte fettløselige stoffer som plantevernmidler og løsemidler lagres i underhudsfett hvor de gjør liten skade. Ved mistanke om høy giftbelastning via mage tarm, kan faste og renset drikkevann forsøkes. Prøv også ut om uregelmessig spising gir hodepine. En forverring av allmentilstanden etterfulgt av en bedring kan indikere enten høy giftbelastning eller en matallergi.

Vann, mat, luft

Det er enklere å rense drikkevann enn luften og maten vi får i oss. Få opplever akutt bedring av annet enn mageproblemer ved utprøving av annet drikkevann en periode. Koking løser problemet med bakterier og parasitter, damper av deler av organiske miljøgifter, men fjerner ikke tungmetaller og alle mykotoksiner.

Dehydrering

For lite vanninntak er trolig et like stort problem som forurensning av vannet. Kaffe, te, og coladrikker virker svakt vanndrivende og kan gi dehydreringsplager. Drikk helst 3 liter vann pr dag. Fem glass vann om dagen halverer hjerteinfarkthyppigheten. (Aftenposten,28.8.98) Fruktsafter og sukkerholdige drikker er ikke det samme. Kullsyre er påstått uheldig innen alternativ medisin, men skilles svært effektivt ut via lungene.

Litteratur:

Aall,C. 1989 "Miljøårboka 1989", Samlaget Oslo
Statistisk Sentralbyrå. 1988 "Miljøstatistikk 1988", Oslo
Pleym,H. m.fl. 1981 "Miljøstudier", NKI-Forlaget, Oslo

Adresser:

Norsk Institutt for Vannforskning, Boks 69 Korsvoll, 0808 Oslo. 22 18 51 00
Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo. 21 07 70 00
Clas Ohlson, Torggt 2-6, 0105 Oslo. (Rimelige kullbaserte vannfiltre)
Nordisk Miljø og Vannrensing a.s, Tyrilia 2, 1639 Gamle Fredrikstad.
  69 32 49 00 (Omvendt osmotiske vannrensere)
Bryne Rør a.s, Skulegata, 4340 Bryne. 51 77 82 00
  (Omvendt osmotiske vannrensere)
Byvetrinær, helseråd og næringstilsyn i kommunene
De lokale vannverkene

Referanser:

Flaten, TP. 1991. "Geographical associations between drinking water chemistry and mortality and
  morbidity of cancer and some other diseaces in Norway", Sci. Tot. Envir 102:75-100
Kobayashi,J. 1957 "On geographical relationship between the nature of river water and death rate
  from apoplexy" Ber. Ohara Inst Landwirtsch. Biol., Okayama Univ., 11:12-21
Kuo, HW. 1998. "Estimates of cancer risk from chloroform exposure during showering in Taiwan".
   Sci Total Environ. Jul
Schrauser, GN. 2002. "Lithium: occurrence, dietary intakes, nutritional essentiality.",
  J Am Coll Nutr, Feb
Schøder,HA. 1960 "Relation between mortallity from cardiovascular disease and treated water
  supplies", J.Am.Med.Assoc. 172:1902-1908
Stene, LC. 2002. "Acidic drinking water and risk of childhood-onset type 1 diabetes", Diabetes
  care, Sept.

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 

Ukesleie av ferieleilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc



Uopplagt hjemme - frisk borte?