Anerkjente og mulige miljøfarer

Ved miljøutmålingene anvendes "føre var" prinsippet. Indikasjoner på skader knyttet til endringer i menneskets naturlige miljø betraktes som farlige inntil de er bevist ufarlige. Tvilen kommer ikke forurensningen til gode.

Langtidsvirkninger av små, daglige miljøbelastninger er vanskelige å bevise vitenskapelig. Anvendelsen av "føre var" prinsippet begrunnes med erfaringene fra bl.a. løsemiddelskadene, bruken av DDT, forurensningen med kvikksølv, asbestskadene, etc. Erfaring viser at det ofte tar 20 år fra skadevirkninger påvises til helseskadelige produkter forsvinner.

Det finnes både anerkjente og sannsynlige miljøbelastninger med dagens boliger. Blant de anerkjente belastningene er skadelige gasser fra bygningsmaterialer, radongass, støy, asbest, mikroorganismer, forurenset drikkevann, dårlig ventilasjon, m.m.

I tillegg fokuseres det på mulige farer som for eksempel nærliggende høyspentledninger, mobilmaster og radarer. En rekke forskningsarbeider sannsynliggjør skadevirkninger. De samfunnsøkonomiske konsekvensene ved å anerkjenne dette er enorme, og myndighetene velger stort sett å avvise eller bagatelliserer slike farer.