Utendørs luftforurensning

Mange utendørs forurensningsproblemer er vesentlig redusert de siste ti-årene, f.eks. sotpartikler fra fabrikkpiper og eksos, fiskedød fra sur nedbør, skogdød, hull i osonlaget og kloakkutslipp. Nesten all fokus er nå på klimaendringer. Dette tar bort interessen fra økende kjemikaliebruk i produkter, forureningsskader på mennesker og mer helseplager i alle aldersgrupper.

Det blir åpenbart varmere og mer ekstremvær. Men været har alltid gått i sykler og det var varmere i vikingtiden rundt år 1000 da skandinaver kunne dyrke korn på Grønnland. Det var skog på Island. Klimaet endret seg tilbake til det normale etter år 1300 uten tiltak.

En viktig årsak til den globale oppvarmingen de siste ti-årene er fjerningen av kjølende partikkkel- og svovelutslipp (Aftenposten,22.09.2022). Rensing av svovelutslipp fra skipsfart forsterker nå denne oppvarmingseffekten ytterligere. Når det blir varmere, øker jordens naturlig utslipp av CO2. fra bl.a. havet. Kun 1% av jordens CO2 skyldes menneskeskapte utslipp fra fossile kilder. Det er mer usikkerherhet rundt nytten av å redusere dette enn media gir inntrykk av.

I boligsammenheng er store veier ennå den viktigste utendørs forurensningskilden. Diesel gir uheldige gasser. Piggdekk river opp store mengder asfaltstøv som finner veien inn i boliger. Også flyplasser og havner gir betydelig forurensning. Vedfyring uten rentbrennende ovner er uheldig. Hvis partikkelbelastningen er stor, kan filtrering av uteluft via ventilasjonsanlegg være fornuftig i boliger.

Miljødirektoratet hevder 1100 mennesker dør for tidlig pga. lokal luftforurensing i form av fint svevestøv. Men forskningen på astma og luftforurensning er tvetydig. En oppsummerende studie finner minimale forskjeller mellom bymessige strøk og landlige områder (Malik,2012). Andre faktorer enn utendørs svevestøv i byene er trolig viktigere (Estrada,2017). Innendørs forurensning betyr mer enn utendørs.

Industrielle rensetiltak, kildesotering og resirkulering av avfall generelt har redusert tungmetallutslippet og mange av de farligste kjemikaliene. Men avfallsanlegg og forbrenning forurenser. Innen bygg og anlegg er det stor bruk av kjemikalier. Diverse miljøtiltak reduserer noen av utslippene mens andre øker.

Bruk av plantevernmidler i jordbruk er et problem både via maten og via langtransporterte luftforurensninger. Antibiotika og andre medisiner brukes i dyrehold. Fiskeoppdrett har redusert antibiotikabruken vesentlig ved bruk av vaksiner i stedet. Biocider brukt bl.a. mot insekter, som konserveringsmidler og som impregnering, er et problem uten enkle løsninger..

Hormonelle prevensjonsmidler og kreftmedisiner påvises i kloakkrenseanlegg. De akkumuleres i næringskjedene. Barn kommer i puberteten tidligere enn før. Flammehemmere og mykgjørere i plast damper av hormonhermende stoffer med lav nedbrytbarhet. Bruk av nanoteknologi utgjør en ny type forurensning som bl.a. kan drepe fisk.

Årlige undersøkelser av mose gir en indikasjon på utviklingen i forurensingsnivået. Sunn nåleskog og mange lavtyper på trærne antyder at forurensningsnivået er moderat. Lav var for eksempel nær utryddet i Oslo på grunn av svovel i luften. Reinbeitene nær grensen til Sovjet er truet. Skjegglav som er mest følsom for forurensning, er blitt sjelden. Blåveisen og mose dør ut på steder med mye forurenset nedbør.

Naturen har stor evnen til å rense omgivelsene. Skog, grøntarealer, sol, vind, rennende vann, jord, mikroorganismer, insekter, og dyr bidrar til et bedre miljø. For eksempel kan planting av trær begrense belastningen fra trafikk betydelig. Grønne tak og slyngplanter som dekker veggene har også en effekt. Fortettingen som skjer ved å bygge boligblokker i gamle eplehager, bidrar til mindre CO2, men gir trolig høyere forurensningsbelastning og dårligere helse.

Norsk miljøpolitikk virker lite gjennomtenkt. Mange uviktige detaljer får mer oppmerksomhet enn at 45% er allergikere. Det er i orden at en bruker titalls liter maling i boligen. Malingsresten som blir igjen er imidlertid så giftig at den ikke kan kastes som vanlig avfall. Forurensingsskader på mennesker er ennå tabu. Det er stille om hva en finner ved å måle miljøgifter i blodprøver og annet vev.

Miljø misbrukes i markedsføringen av svært mange produkter. Det som skjuler seg bak, er ofte store aktører som bruker helse- og miljøpåskudd for å fjerne småleverandører og få monopol via patenterbare produkter. Lobbyvirksomhet mot EU og norske beslutningstakere med tynne miljøargumenter, virker. Det gir også dyrere produkter.

Miljødirektoratet, Grensesv 7, 0661 Oslo. T 22 57 34 00
Norsk Institutt for Luftforskning, Postboks 100, 2027 Kjeller. T 63 89 80 00
Naturvernforbundet, Mariboes gate 8, 0183 Oslo. T 23 10 96 10