Mobiltelefoner, radar, radiosendere og helse

Kjemiske og elektriske prosesser er grunnlaget for alt liv. De siste tiårene har det vært fokusert kraftig på endringene i den kjemiske komponenten som skyldes forurensning. Endringene i den elektriske komponenten har vært ignorert. Trolig utgjør stråling fra mobiltelefoner, radiosendere, radarer, AMS-målere og trådløs teknologi generelt et alvorlige helseproblem.

Mengden av radio- og mikrobølger er i dag ekstremt mye høyere enn naturlig. Denne elektromagnetiske strålingen genererer utvilsomt biologiske effekter hos mennesker. Likevel påstår myndighetene og elektronikkindustrien at elektromagnetisk forurensningen er uskadelig. Dette er ikke i overensstemmelse med publisert forskning på området (Bioinitiative,2022).

Tusenvis av forskningsarbeider sannsynliggjør at strålingen er skadelig. Dette gjelder spesielt pulsmodulerte mikrobølger. Pulsmodulerte mikrobølger sendes ut fra radaranlegg, mobiltelefonmaster, mobiltelefoner, nettbrett, PCer, WiFi, AMS strømmålere, mikrobølgeovner, TV satellitter, bomstasjoner, enkelte alarmsystemer og mye trådløs teknologi generelt. Radiobølger har lavere frekvens enn mikrobølger. Grensen er ikke veldefinert.

Det har lenge vært dokumentert at mikrobølger gir grå stær (Zaret,1977). Amerikanske myndigheter betaler ut skadeserstatninger til bl.a. flygere som har fått synsskader på grunn av radar. Dette gjøres utenfor rettssystemet. Trolig gir også gamle dataskjermer, mobiltelefoner og bruk av trådløse nettverk slike skader. I Norge får nå 70% av alle over 70 år grå stær.

Det ble tidlig rapportert om øket krefthyppighet rundt militære flybaser (Lester,1982). Ved norske kystfort med radar, er det høye krefttall. Yrkesmessig radareksponert personale har 300% overhyppighet av kreft og 700% overhyppighet av leukemi (Szmigielski,1988). Det påvises også mer fosterskader, aborter og brystkreft (Goldsmith,1995). Små håndholdte radarer som bl.a. brukes i fartskontroller, gir økt testikkelkreft (Faroy-Menciere,2002). En nyere metastudie viser økt kreft m.m. rundt mobilsendere (Balmori, 2022).

Laboratorieforsøk viser at pulsmodulerte mikrobølger innvirker på cellekulturer og forsøksdyr. Dette sannsynliggjør kreftfare (Byus,1988. Szmigielski,1988). Immunforsvaret påvirkes av mikrobølger (Moszczynski,1999). Cellebiologer beskriver nå i detalj hvordan mikrobølger fragmenterer DNA, skader interne cellemembraner og aktiverer signalveier som gjør at f.eks. celler dør eller muterer (Zuo,2014. Asano,2017. Yakymenko, 2018. Panagopoulos,2019. Xie,2021).).

Radarer finnes på bakken, i fly, på båter, og på spesiell militære kjøretøyer. Kupler og skålformede antenner gjør dem lett gjenkjennelig. I Norge er det ca 200 flyradarer og 450 militære radarer. Det anslås at 2% av norske boliger blir direkte bestrålt. Nye radarer er trolig mindre farlige enn gamle fordi datamaskiner muliggjør mindre energibruk.

Foreldre med over gjennomsnittlig radareksponering har et unormalt høyt antall misdannede barn. Skader på arveanleggene er påvist. Barn med Downs Syndrom har en overhyppighet av fedre utsatt for radarbestråling (Siegler,1965). Det finnes spredte indikasjoner på skadet motorisk koordinering, talefeil, og synsproblemer. Menn med mobiltelefon i lommen har trolig økt fare for å få barn med tilsvarende fosterskader. Virkningsmekanismen er endret folding av testikkelproteiner (Sepehrimanesh, 2017).

Mikrobølger kan ødelegge det isolerende laget rundt nervetrådene. Dette gir symptomer som ligner på multippel sklerose (Clark,1983). Det området i verden som har høyest hyppighet av multippel sklerose er Vestlandet. Fiskeflåten og tildels forsvaret gjør Vestlandet til et høyt radarbelastet område. Multippel sklerose er tilnærmet ukjent i de fattigste u-landene.

Hjerte- og karsykdommer i et område av Finland økte dramatisk etter installasjon av en stor Sovjetisk radarstasjon. Radaren var spesiell fordi den skulle reflektere mikrobølger via en innsjø i området. Ingen tilsvarende kraftig økning av hjerteproblemer er kjent fra andre områder (Becker,1985). Finland hadde verdens høyeste hyppighet av hjerteinfarkt. En stor undersøkelse viser økt blodtrykk ved mobiltelefonbruk (Ye,2023).

Mikrobølger får sannsynligvis DNA molekyler i kroppen til å svinge i resonans (ScienceNews,1984). Cellemembranene har kanaler styrt av elektrisk spenning. Transporten av stoffer ut og inn av cellene påvirkes. De fleste organer ser ut til å reagere på lave doser. Dette innbefatter hjernen, immunsystemet, hjerte og karsystemet, hormonbalansen og nervesystemet. Forskjellige biologiske prosesser henholdsvis hemmes og aktiveres avhengig av frekvensene på bestrålingen.

Mikrobølger virker bl.a. ved å aktivere cellers spenningsstyrte calsiumkanaler. Dette påvirker neurotransmittere og neuroendokrine hormoner. En rekke neuropsykologiske virkninger påvises, f.eks. søvnforstyrrelser, hodepine, depresjoner, tretthet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesendringer, svimmelhet, irritabilitet, uro, angst og EEG endringer (Pall,2016). Dette er en sentral faktor ved den dramatiske økningen av unges psykiske helseproblemer i tiåret etter introduksjonen av smarttelefonene og trådløst internett.

Radiobølger anses vanligvis som mindre skadelig enn mikrobølger. Det er påvist vesentlig overhyppighet av kreft hos radioamatører (Milham,1985. Milham,1988. Savitz,1987). Disse utsettes for kraftig bestråling. Egne erfaringer med innemiljømålinger indikere mer hodepine, reumatiske plager og problemer med skjoldbruskkjertelen rundt store radio og TV sendere. De som bor på toppene er mer utsatt enn de som er skjermet av landskapet.

Mobiltelefoner med antennen nær hode kan gi akutt hodepine, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer. Man vet at hjerneaktiviteten endres av strålingen (Ferreri,2006. Keetley,2006). Konsentrasjonsvansker gir trolig økt antall trafikkulykker. Hands-free med antenne på biltaket reduserer strålingen vesentlig. Bruk av mobil i bil tilsvarer kjøring med 0.8 i promille (Aftenposten,3.10.19).

Vanlig hands-free med kablet ørepropp er ingen fullgod løsning. Øreproppen kan, avhengig av kompliserte forhold, fungere som antenne. Strålingen fra antennespissen treffer da inne i øret hvor hodeskallen i liten grad beskytter hjernen. I bymessig strøk nær basestasjoner stråler mobiler ofte mindre enn der det er langt til basestasjoner. Storbrukere av mobiltelefon kan derfor ha fordeler av å bo nær basestasjoner.

Strålingen fra mobiltelefoner varierer fra modell til modell. Smarttelefoner og nettbrett belaster mer en eldre mobiltelefoner. De stråler kraftig selv når de ikke er i bruk hvis WiFi er aktivert. Gamle mobiltelefoner stråler primært når de brukes til å ringe. Strålingen er høyest når telefonen slås på og ved oppkobling av en samtale. De kan da med fordel holdes bort fra kroppen. Belastningen reduseres hvis en holder avstand og bruker den på høyttalende.

5G nettet er et konsept som omfatter bruk av gamle og nye frekvenser, samt ny teknologi for retningsbestemt stråling. De høyeste frekvensene opp mot millimeterbåndet vil gi høy hastighet på dataoverføring, men lite gjennomtrenging av bygninger o.l. Det må derfor utplasseres svært mange antenner. Faregrensene er satt av mobilransjens ICNIRP ut fra åpenbart feil kunnskapsgrunnlag (Redmayne,2023).

Mange forskningsrapporter peker i retning av at mobiltelefoner kan gi kreft. I amerikansk høyesterett ble dette avvist som ikke godt nok dokumentert, men det var dissens blant dommerne. Et av usikkerhetsmomentene var at det tar tid å utvikle kreft og at mobiltelefoner ennå var et relativt ungt fenomen. En metaanalyse konkluderte med overhyppighet av hjernesvulst etter 10 års mobilbruk (Hardell,2009). En nye metaanalyse 7 år senere bekrefter dette, samt at svulsten oppstår på den siden av hodet mobilen holdes (Yang,2017).

I en undersøkelse ble det observert i detalj hvordan leukemiceller endrer adferd ved stråling tilvarende det en mobiltelefon gir. De første 24 timene ble det observert at gener som trigget celledød ble aktivert. Dette er gunstig, men etter 48 timer skjedde det motsatte. En overlevelsemekanisme ble aktivisert og celledelingen ble svært aggressiv (New Scientist,2002).

En japansk forskningsrapport viser at mikrobølger fra mobiltelefon øker allergiske hudreaksjoner på midd og pollen (Kimata,2002). Dette øker plager med atopisk eksem. Samme forsker har påvist tilsvarende reaksjon ved bruk av gamle dataskjermer (Kimata,2003). Stoffer i blodet som er typiske for allergiske reaksjoner øker. Mobiltelefoner øker også oksidativt stress (Stopczyk,2005. Singh,2020).

Dyreforsøk sannsynliggjør redusert mannlig fruktbarhet ved bruk av mobiltelefon (Kumar,2012). Hjerneskader og endringer i hormoner som noradrenalin og dopamin, påvises hos fostre (Jing,2012). Radareksponering ble tidvis brukt som prevensjonsmiddel av militære på 60 og 70-tallet. En slik effekt bekreftes eksperimentelt (Ye,2007). Lærevansker og svekket hukommelse påvises etter fostereksponering for mikrobølger (Zhao,2005).

Mer angst, irritabilitet og lavere vekt påvises i dyreforsøk ved mikrobølgenivåer fra mobiltelefoner. Samtidig bruk av melatonin ser ut til å reversere denne effekten (Sokolovic,2012). GSM telefoner gir dyr adferdsendringer og trigger stressreaksjoner (Khirazova,2012). Trådløse ørepropper øker eksponeringen av hjernen vesentlig. Dette gjelder også ørepropper brukt til støyfjerning.

En undersøkelse av svenske ungdommer viser mer angst, tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnvansker hos de som brukte mest mobiltelefon (Söderqvist,2008). En annen undersøkelse over et år viser at de som bruker mobiltelefon mest, utvikler mer depresjoner, søvnvansker og stressplager (Thomée,2011). Tilsvarende psykiske skader påvises i bygninger nær basestasjoner for mobiltelefoner (Abdel-Rassoul,2007).

En dobbelt blind studie viser økt sultfølelse etter 25 minuttes eksponering for stråling tilsvarende normal mobiltelefonbruk. Kaloriinntaket, spesielt for karbohydrater, hos de eksponerte økte med hele 22-27%. Dette kan være en sentral faktor ved overvektsepidemien hos unge (Wardzinski,2022). Samme undersøkelse viser endringer i hjernefunksjon og energiomsetning i kroppen.

Man kan velge å ikke ha mobiltelefon, men mobiltelefonmaster bygges over alt. En sveitsisk undersøkelse påviser søvnproblemer, hodepine og muskelsmerter i en avstand av 2 km fra mobiltelefonmaster. (Aftenposten,12.1.96) Mastene kjennetegnes av hvite pakker montert på toppen. Det er mulig å skjerme strålingen. Hodepine og stresslignende reaksjoner er påvist rundt basestasjoner for mobiltelefoner (Hutter,2006. Abdel-Rassoul,2007).

På mange arbeidsplasser brukes kun trådløse telefoner og trådløst internett. Dette er en helt unødvendig eksponering av store befolkningsgrupper. Man vet ikke nok om langtidsvirkningene og det finnes enkle kablede alternativer for kontormiljøer. Med vårt høye sykefravær og fokus på trygt arbeidsmiljø, er dette merkelig. Temaet er nærmest tabu til tross for at antall sykemeldinger pga. slitenhet har økt med 69% siden år 2000. Norge bruker mer ressurser på å sjekke at kontorstoler har fem ben slik at ansatt ikke skal falle på gulvet.

Dagens faregrenser for elektromagnetisk stråling er satt ut fra feil kriterier. Myndighetene tar kun hensyn til såkalte termiske effekter, dvs. oppvarming. Direkte bioelektriske virkninger benektes ennå, men uttalelsene er blitt mindre bastante de siste årene. Forskerne vet nå at svak høyfrekvent elektromganetisk stråling har ikke-termiske biologiske virkinger, f.eks. ved folding og åpning av proteiner og peptider (Gladovic,2020. Xie,2021).

Det er sikkert at økt kreftforekomst rundt både radarer og basestasjoner for mobiltelefoner ikke skyldes oppvarming (Yakymenko,2011). Dose-respons kalkuleringer av kreftoverhyppighet hos radarpersonell antyder en faregrense på 10 mikrowatt/cm2 (Richter,2000). Mobilbransjen fagfolk i ICNIRP, som myndighetene støtter seg på, har ikke lngre noen troverdighet i fastsettelsen av sine ekstremt høye faregrenser (Belyaev,2022).

Helsemyndighetene i Salzburg har spesielt strenge retningslinjer. De ønsker maksimum så lavt som 10 mikrowatt/m2 utendørs og 1 mikrowatt/m2 innendørs. Merk forskjellen på angivelse i cm2 og m2. En mikrowatt per kvadratcentimeter, er 10000 mikrowatt per kvadratmeter. Det er stor usikkerhet rundt faregrensene og i hvilken grad faregrensene er frekvensavhengige. Egen erfaring fra målinger antyder 10 mikrowatt/m2 som en faregrense.

Sovjet og Øst-Europa lå lenge foran vesten i forskning på biologiske effekter av elektromagnetisk forurensning. Faregrensen for mikrobølger på 1 mikrowatt/cm3 for sivile og 10 mikrowatt/cm3 for yrkeseksponerte var 1000 ganger strengere i Sovjet enn i USA. Muligens utnyttet Sovjet kunnskapen om elektromagnetisk stråling og biologi til våpenformål. Den enormt kraftige Kiev senderen var interessant i denne sammenheng.

Under den kalde krigen ble USAs ambassade i Moskva bestrålt med mikrobølger. Bestrålingen var vesentlig lavere enn den amerikanske faregrensen. Tre ambassadører døde av kreftlignende sykdommer. Det har senere vært hevdet uoffisielt at ambassaden hadde verdens høyeste kreftdødelighet (Brodeur,1977. US Senate,1979). Usikkerheten er stor rundt hensikten med bestrålingen.

Det elektromagnetiske spekteret utnyttes til fulle i militær sammenheng. (Lange,1985). Elektronisk krigføring er en enorm industri. Det er store økonomiske interesser involvert i å tilbakevise påstander om skadevirkninger. På den norske fregatten KNM Kvikk fikk et stort antall militære barn med misdannelser. Båten var utstyrt for elektronisk krigføring. Ansatte som brukte tilsvarende utstyr på land fikk også barn med misdannelser.

Blant ledere innen industri og forsvar har det vært allment kjent siden 2. verdenskrig at radar har visse skadevirkninger. Ved innflyging til gamle Fornebu flyplass med tett bebyggelse rundt, ble flygere bedt om ikke å bruke radar unødvendig.

De sterkeste radaranleggene har i dag en spisseffekt på utrolige 1 Gigawatt. Jorden bestråles kontinuerlig av en rekke TV-, internett- og overvåkningssatellitter. Det finnes militære sendere kraftige nok til varme opp atmosfæren slik at radiosendinger blir umulig. Amerikanernes SDI program, ofte kalt "star wars", tok sikte på å utnytte blant annet stråling til å ødelegge innkommende atomraketter.

I boligen er trådløst internett, AMS strømmålere, nettbrett, mobiltelefoner, bluetooth og wi-fi utstyr og mikrobølgeovnen de største strålingskildene. På PC må trådløs kommunikasjon slås av med en bryter eller via software for å unngå stråling også når en bruker nettkabel. Det samme gjelder routere. Utstyr for å benytte eksisterende strømledninger som nettkabel, finnes.

Automatiske strømmålere, også kaldt smartmålere, stråler i varierende grad. I leilighetskomplekser installeres ofte AMS målere av merke Aidon. Disse er mest uheldige fordi de stråler tilnærmet kontinuerlig. Det er feil når myndighetene påstår de stråler mindre enn en mobiltelefon. De kan heller ikke slås av om natten slik som trådløst internett. Andre AMS målere, f.eks. Kamstrup, sender kun en sjelden gang og innebærer langt mindre belastning.

Det er mulig å slippe AMS målere hvis en får lege- eller psykologattest. Men i leilighetskomplekser hjelper det lite når alle naboene får Aidon målere. I slike situasjoner kan man be nettleverandøren omkonfigurere målerne til GPRS mobildata. Dette gir betydelig lavere stråling. Aidon målere må teknisk sett også enkelt kunne kables. Likevel velger nettleverandørmonopolene å utsette hele folkningen for veldokumentert helsefare ved unødvendig bruk av trådløst nett 24 timer i døgnet.

Alle mikrobølgeovner lekker tross skjermende metallgitter i glassdøren. Ovnens stråling på 2450 MHz får vannmolekyler til å svinge i resonans. Strålene trenger rundt 3 cm inn i et menneske. De går tildels gjennom tørre trevegger. Mikrobølger vil også reflekteres av en rekke materialer.

Bruk av mikrobølgeovn frarådes. Videre frarådes det å spise mikrobølget mat daglig. Man vet at proteinstrukturene, fett og karbohydrater endres på en annen måte enn ved koking eller steking (Jiang,2017). Vitamin B12 nivået reduseres (Watanabe,1998). Det påvises konkrete forskjeller ved koking av poteter i vann og mikrobølgeovn (Btaszczak,2004).

To sveitsiske forskere undersøkte personer før og etter de spiste mat kokt eller tint i mikrobølgeovn. Blodet reagerte på samme måte som ved forgiftning. Lymfereaksjoner tilsvarte personer med kreft (Aftenposten,25.6.92). De to forskerne har fått store problemer med søksmål fra mikrobølgovnprodusenter.

Innen alternativ medisin frarådes det spesielt å varme opp mat til småbarn i mikrobølgeovn. Ifølge Rikshospitalet ødelegger mikrobølger stoffer i morsmelk som er nødvendig for barnets immunforsvar. I Russland var mikrobølgeovner tidligere forbudt pga. strålefaren.

Et par tilfeller av akutte plager knyttet til nærliggende parabolantenner for TV er diskutert i media. Parabolantenner mottar og reflekterer mikrobølger, men strålingen er der uavhengig av antennene. Antennene er store fordi radiosignaler er svake. Interferens og vinduseffekter kan oppstå, dette virker noe usannsynlig. En begynner nå også å bruke vanlige paraboler til senderantenner for trådløst internett.

"Elöverkänsligas Riksförbund" i Sverige og "Foreningen for el-overfølsomme" (FELO) i Norge er interesseorganisasjoner som arbeider med elektrisk forurensning. Strømallergi diskuteres mye i Sverige. Problemene tas mer alvorlig enn i Norge. Store forskningsmidler er bevilget. Misnøye med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og deres avvisning av helsefarer, har ført til opprettelsen av "Folkets Strålevern" i Norge. De motarbeides av myndighetene og sliter med tilgang til media.

Gamle dataskjermer var trolig den utløsende faktor som ga overfølsomhet mot alle typer elektrisitet. Rødflammet hud er ofte den første indikasjonen. Enkelte strømallergikere kan ikke oppholde seg i vanlige hus eller gå i butikker. Tilsvarende skader er kjent blant radiooperatører. Enkelte med psykiske vansker tiltrekkes av fenomenet og blindtester burde vært brukt mer.

Første generasjon teleslynger for hørselshemmede med ledninger i alle rom er trolig den farligste enkeltkilden til elektromagnetisk forurensning som finnes i boliger. Også nabobygningene påvirkes. Reumatisme, kreft og generell uopplagthet er vanlig i slike miljøer. Alternativt utstyr basert på infrarød overføring antas å være ufarlig.

Radar er en stressfaktor for nåletrær på lik linje med sur nedbør. Det var omfattende skogskader på åskammene rundt den gamle Mågerø radaren på Tjøme, langs innflygingen til gamle Fornebu flyplass, og rundt Nordlysobservatoriet i Tromsø. Skogdøden arter seg som kraftig nålefelling, korte nåler, døde topper, og døde trær.

Skogdød rundt de gamle radarkuplene på Tjøme. Kraftige pulsmodelerte mikrobølger dreper sannsynligvis nåletrær mens løvtrær greier seg.

Det var også omfattende skogdød på Hawai og Papua (Die Zeit,17.11.89). Disse stillehavsøyene har nesten ikke sur nedbør. De er derimot knutepunkt for flytrafikk og militær aktivitet. Skogdøden i Europa var mest omfattende i de radarutsatte grensestrøkene mellom øst og vest. Skogen dør i Finnmark, men det er ikke sure fiskevann i området. Forurensningen fra Nikkel er muligens overdrevet.

Hvis døende trær skjermes fra radarbestråling, blir de friske igjen (Øijord,1987). Norske radarer antas å ha en spisseffekt på opptil 20 megawatt. Det kan muligens også finnes begrensede skogskader rundt radiosendere og mobiltelefonmaster som har vært operative noen år. Spesielt ser trær foran reflekterende fjellvegger svekket ut.

Bikolonier begynte å dø ut i USA i 2007. Bidød har spredd seg til mange andre land. Forskning, spesielt fra India, viser at mobiltelefoner har en dramatisk innvirkning. At sprøytemidler også påvirker bier, er hevet over tvil. Men det er feil når norske forskere hevder bidød helt klart ikke skyldes mobiltelefoner. Hvis enkelte mobilfrekvenser skader biers helse, vil det observeres mer virus og parasitter selv om mobiltelefoner er den bakenforliggende dødsårsaken.

Uttrykket elektromagnetisk kompatibilitet, forkortet EMC, er blitt sentralt innen elektronikkindustrien. Den uttalte målsetningen er at f.eks. en PC ikke skal kunne utløse airbaggen i en bil. En annen målsetning er sannsynligvis å stilltiende redusere helseskadene ved unødvendig stråling.

Det finnes flere tusen forskningsrapporter om helsefarer. For mer informasjon henvises til Bioinitiative.org som oppsummerte det viktigste fram til 2012 og nå er oppdatert fram til 2022. Egne erfaringer tyder på at mobiltelefoner, radiosender og trådløs teknologi gir betydelige helseproblemer, men at skadene er mindre enn for felt fra strømnettet. Dette gjelder også 5G nettet som har medført mye bekymring hos enkelte.