Covid-19 D-vitaminer og ivermectin

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2021
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.

Hvordan selv forebygge og behandle corona:

D-vitaminer, Sink og Ivermectin mot Covid-19

Cand.Scient. M.Lande, 9. Februar 2021

Du kan gjøre mye for å forebygge og behandle Covid-19 ved selv å følge med på publisert forskning. Helsemyndighetene hjelper deg ikke. De er ikke i stand til å ta gode beslutninger ut fra beste tilgjenglige kunnskap slik en må i en krise. Det vi ser er "new public management" som koster liv. Pandemien håndteres av helsebyråkrater som ikke har kompetanse på annet enn sin egen karriere via fryktkulturen i kontinuerlige omorganiseringsprosesser. Fagkunnskap oppfattes som truende og er luket vekk. Det meste dreier seg om penger og politikk, ikke om å ivareta folks helse.

For eksempel sannsynliggjør publisert forskning fra november hele 89% redusert dødelighet ved covid hos eldre, sårbare ved bruk av D-vitaminer (Annveiler,2020) (HR=0.11 betyr 89% reduksjon.) Det er mørketid med lite D-vitaminer fra solen som er årsak til smittebølge to, samt at innvandrere med mørk hud rammes hardest. Men D-vitaminer kan ikke patenteres og betale for store studier, så sentrale beslutningstakere finner det tryggest å stikke hodet i "ikke bevist"-sanden. Sink og antiparasitt legemiddelet ivermectin er andre gode behandlingsalternativer som underslås.

Vitamin D3 til forebygging og behandling av Covid-19.

Forskningen som viser 89% redusert dødelighet, er ikke en enkeltstående studie. En undersøklese fra Heidelberg Medical University Hospital viser f.eks. 14.7 ganger økt risiko for å dø av covid-19 ved lav D-vitamin status (Radujkovic,2020). Over 70 vitenskapelige artikler understøtter at D-vitaminer reduserer smitte, gir mindre alvorlig sykdom, mindre sykehusinnleggelser og lavere dødstall. Opprop på nettet har begrenset verdi, men to hundre forskere og leger oppfordrer til bruk av D-vitaminer mot covid. De gjør dette fordi myndighetene prioriterer legemiddelbransjen ønsker om å selge patenterbare medisiner og vaksiner.


D-vitaminer mot covid-19
Beste tilgjengelig forskning tilsier at D-vitaminer bør brukes til å forebygge og behandle Covid-19. Det er uetisk å ikke anvende en trygg behandling som kanskje kan redde nær 9 av 10 eldre corona-ofre. Merk styrken på 50 000 I.E. som selges over disk for ukentlig bruk i USA. I Norge advares du mot høyere doser enn 4000 I.E. uten forskningsbassert dokumentasjon.


For å forebygge covid-19 anbefales følgende i mørketiden med lite D-vitaminproduksjon i huden fra sol:

  • Vitamin D3, 100 mcg/4000 I.E. daglig.

For å behandle covid-19 kan en ta høydoserte D-vitaminer så tidlig som mulig etter påvist smitte, men dette må gjøres i samråd med fastlege. Høye doser D3-vitaminer gir økt kalsiumnivå i blodet med noe fare for bivirkninger, spesielt ved enkelte sykdommer. Vitenskapskomiteen for mattrygghet angir 100 mcg/4000 I.E. daglig som øverste trygge grense, men i publisert forsking er det brukt både 80 000 I.E. og 250 000 I.E. som engangsdoser.

  • Vitamin D3, 2000 mcg/80 000 I.E. som engangsdose i samråd med fastlege.

Dosen over er ut fra studien som viser 89% redusert dødelighet hos eldre ved bruk av D-vitaminer. Engangsdoser på 80 000 I.E. hver 2-3 måned, som i undersøkelsen, er utypisk i Norge hvor det er vanlig med daglige doser. Det er publisert forskning på høyere engangsdoser f.eks. unge, friske forsøkspersoner som får 250 000 IE. (Kearns,2015) I USA selges D-vitaminer på 50 000 I.E. for ukentlig bruk over disk. Disse kan bestilles til Norge f.eks. fra iHerb. En pakketur med sol og strand kan gi høyere D-vitamin dose enn 80 000 I.E.

Covid-dødeligheten ved sykehusene våre falt vesentlig våren 2020 da leger begynte å gi flytende næring med D-vitaminer og sink intravenøst eller via sonde. Dette var begrunnet i kliniske observasjoner ved covid pasienter med sterke magesymptomer og behov for væske. Antibiotika (doxycycline m.fl.) og kortison (dexamethasone m.fl.) var også viktig for nedgangen i dødelighet.

Fet fisk og tran er våre viktigste D-vitaminkilder om vinteren, men D-vitamin tilskudd i form av oljeholdige kapsler bør brukes i tillegg. Tran må ikke brukes i høye doser pga. fare for toksiske nivåer av A-vitamin.

Sink til forebygging og behandling av Covid-19.

Et av de mest typiske symptomene på covid-19 er tap av smak- og luktesans. Den vanligste årsak til tap av smak- og luktesans er sinkmangel. (Pisano,2016) Siden 2010 har man visst at sink kan blokkere RNA polymerasen som coronavirus bruker for å formere seg (Velthuis,2010). Det er en lang rekke forskningsarbeider som sannsynliggjør at sinktilskudd forebygger covid-19 (Joachimiak, 2021).

Sjømat er en viktig kilde til zink og kan være årsak til at Norge, Island og Færøyene ble lettere rammet av det første coronautbruddet. Innlandssteder som Wuhan, Alpene, og Madrid ble hardt rammet. Vegetarmat gir lite sink og verdens vegetarhovedstad, New York, ble også hard rammet. Sinkmangel er vanlig over store deler av verden. Eldre er mest utsatt. Personer med for lite sink taper muligens smaks- og luktesans fordi all tilgjengelig sink går til virusbekjempelse. Sink har sannynligvis en rekke effekter mot covid-19 (Wessels, 2020).


Sink mot covid-19
Publisert forskning tilsier at sinktilskudd bl.a. redusere coronavirusets evne til å formere seg. Sink bør brukes forebyggende og som behandling, spesielt hvis en mister lukt og smak ved coronainfeksjon.

For å forebygge covid-19 bør følgende inntak av sink som kosttilskudd vurderes:

  • Anbefalt daglig dose zink er 8 mg for kvinner og 11 mg for menn (pga. testosteronproduksjon).
  • Norske helsekostprodukter for daglig bruk innholder ofte 20-25 mg/dag.
  • Som øvre grense uten fare for bivirkninger, nevnes 40 og 50 mg/dag over tid.

For å behandle eventuell covid-19, bør sink tas allerede ved mulige symptomer og fram til testsvar foreligger.

  • En uke med opptil 75-100 mg/dag delt på to daglige doser i samråd med fastlege.

Sink blokkerer bl.a. virusets evne til å formere seg og er mindre effektivt i en senere fase hvor overreaksjoner i immunforsvaret (cytokinstorm/bradykininstorm) kan være hovedproblemet. Doser som overstiger 100 mg/dag kan gi bivirkninger, primært ved å blokkere absorpsjon av kobber. Eastern Virginia Medical School har en behandlingsprotokoll som inkluderer sink.

Den omstridte malariamedisinen chloroquine (klorokin/hydroxyklorokin/Plaquenil/Dolquine) slipper metaller som sink i cellevæsken hvor viruset formerer seg. Sannsynligvis er kombinasjonen av sink og chloroquine effektiv hvis den gis tidlig i sykdomsforløpet, men temaet er et vepsebol.

Steinar Madsen i legemiddelverket har blokkert norske legers mulighet til å skive ut resept på chloroquine mot covid. Påskuddet er legemiddelmangel for enkelte pasientgrupper, men det er ingen vansker med å skaffe mer av medisinen fra verdensmarkedet. Den reelle årsaken er at chloroquine har gått av patent og truer fortjenesten til vaksiner og patenterbare legemidler som Remdesivir. En uke med chloroquine koster 20 kr, mens en uke med Remdesivir koster over 20 000 kr.

En antatt årsak til at Afrika i liten grad rammes av covid, er utstrakt bruk av chloroquine. Ved symptomer tar folk med billig chloroquine fra matbutikken og tar uten å teste for malaria, influensa eller covid. Norge hadde en sentral rolle i en stor WHO studie som saboterte bruk av chloroquine mot covid. Chloroquine ble brukt ved sykehusinnleggelse som er for sent og da i så store doser at de fikk fram hjerterelatere bivirkninger. Sink ble ikke gitt.

Flere leger rapporterte tidlig svært gode kliniske erfaringer med tidlig bruk av sink, chloroquine, og antibiotikumet acitromycin mot covid. (Gautret,2020) Antibiotika har ikke effekt mot virus, men virker trolig mot sekundære, bakterielle lungebetennelser. Legemiddelbransjen flaggskip, The Lancet, ble avslørt for å ha publisert svindelpreget forskning for å diskreditere bruken av chloroquine. Hvis sink brukes sammen med chloroquine, skal dosen være den samme som for forebygging av malaria.

Ivermectin til behandling av Covid-19.

Ivermectin er en antiparasitt medisin som sannsynligvis er det mest effektiv legemiddelet mot covid-19. Men medisinen har gått av patent og kan ikke finansiere de store forskningsprosjektene på bruk mot covid-19. En løpende oppsummering av mange små studier viser lovende resultater.

Etter en senatshøring, åpner nå USA for bruk av ivermectin. Se videoen av "Dr. Pierre Kory testifies to Senate Committee about Ivermectin, Dec. 8, 2020" på weben til Front Line COVID-19 Critical Care Alliance. Dette er et tungt fagmiljø som mener forskningsdataene entydig tilsier at ivermectin må være standardbehandling for covid.


Ivermectin (Skatol) mot covid-19
Antiparasitt-medisinen ivermectin viser de mest lovende resultater ved forebygging og tidlig behandling av Covid-19. I USA åpner man nå opp for bruk av ivermectin. Den kan kjøpes på resept i Norge under navnet Scatol.


For å forebygge covid-19 anbefaler Front Line Covid-19 Critical Care Alliances i-mask+ protokoll:

  • 0.2 mg/kg kroppsvekt med 48 timers mellomrom. Deretter en dose hver 14. dag,

For å behandle covid-19 anbefaler protokollen:

  • 0.2 mg/kg kroppsvekt daglig inntil pasienten er symptomfri, maks 5 dager.

Det er viktig at behandlingen starter tidlig. Ivermectin er primært effektivt mot viruset, ikke mot overreaksjoner i immunforsvaret.

I Norge selges ivermectin under merkenavnet Scatol primært mot skabb. Norske journalister og myndigheters inkompetanse ble nylig demonstrert ved at at VG undret seg over en voldsom skabbepidemi. De forsto ikke at ressurssterke med andre informasjonskanaler enn ekkokammeret Staten, NRK, Schibsted og DnB kontrollerte A-media, får leger til å skrive ut skabbmiddelet ivermectin for bruk ved eventuell covid-smitte. I 2020 ble det solgt over 25 000 pakker ivermectin mot 1000 pakker 2018. Det har tidvis vært mangel på Scatol, så det er fornuftig å be fastlegen skrive ut en resept på Scatol som beredskap mot parasitter for reise i Afrika. Medisinen har vært i omfattende bruk og regnes som svært trygg.

Ivermectin brukes mye i fattige land, f.eks. India som har ca ti ganger lavere dødelighet av covid enn USA. Legemiddelbransjen i vestlige land diskrediterer medisinen som er en fare for "gullgruven" som ligger i vaksiner og patenterbare behandlinger. Land hvor legemiddelbransjen har stor innflytelse som Sverige, England og USA; har svært høy coronadødelighet.

Når USAs smittevernekspert Anthony Fauci smiler fra øre til øre og sier han under president Biden igjen kan basere sitt arbeid på vitenskaplige fakta og forskning så høres det fint ut. Men det betyr det motsatte. Kun de som kan legge milliardbeløp på bordet, får definere "sannheten" om behandlinger.

Det er kun mulig for patenterbare medisiner som kan prises monopolistisk i 10-20 år. Ivermectin har gått av patent og ekskluderes. Kosttilskudd som sink og D-vitaminer kan ikke patenteres. Facebook og andre sosiale media fjerne informasjon om slike behandlinger som "falske nyheter". Norske medier blokkerer også slik informasjon.

Hvitløk, aspirin, C-vitamin, melatonin, m.m.

Ivermectin, D-vitaminer og sink er trolig de beste dokumenterte og tryggeste alternativene til forebygging og behandling av coronainfeksjoner. Nye forskingsdata kommer kontinuerlig og kan endre dette. Det vil føre for langt å gå inn i dokumentasjonen av de mange andre behandlingsmulighetene som undersøkes, men følgende kan nevnes:

  • Hvitløk. Har dokumenterte antivirale effekter, også mot enkelte typer coronavirus. Er anti-inflammatorisk (Rouf,2020). Ble brukt i store dose da kineserne stanset smitten i Wuhan. Bruk er trygt.
  • Aspirin. Ved sykdom diskuteres en halv aspirin to ganger daglig, samt lavere doser, for å forebygge de små blodproppene som kan gi lungeskader og langtids utmattelse. Overreaksjoner i immunforsvaret ved covid-19 kan gi både blodpropper og blod som lekker ut i vevet samtidig (bradykininstorm), så det er usikkerhet, spesielt med høyere doser. Aspirin reduserer trolig overreaksjonen i immunforsvaret, reduserer faren for små blodpropper, men bør balanseres mot økt risko for blødninger. Diskuter med fastlegen, spesielt ved unormale blåmerker. Aspirin gir generelt noe økt risiko for magesår og blødninger og bør ikke brukes ved slik helseproblemer.
  • C-vitamin. Doser på 0.5 - 1 gram daglig diskuteres til forebygging. Svært høye doser på opptil flere ti-talls gram intravenøst diskuteres til behandling. C-vitaminer sies forenklet å "styrke immunforsvaret", men med en befolking hvor mange har autoimmune sykdommer, er ikke dette nødvendigvis bare bra. Enkelte revmatikere opplever for eksempel mer smerter. Ved sykdom har C-vitamin gunstige virkning både mot viruset og mot farlige overreaksjoner i immunforsvaret. En mulig årsak til at tunge rusmiddelbrukere med dårlig helse i liten rammes av covid, kan være at de varmer opp rusmidlene sine sammen med C-vitamin (ascorbinsyre) før injeksjon.
  • Melatonin. Dette søvnhormonet med sterk antioksidantvirkning kan nå kjøpes i norske helsekostbutikker. Doseringer fra 1-10 mg/dag om kvelden diskuteres. Enkelte blir trette og uoppmerksomme morgenen etter og bør kritisk vurdere farlig arbeid, bilkjøring o.l.

Ingen av disse behandlingene kan patenteres og det vil ikke være penger til å dokumentere virkningene godt nok til å ble anbefalt av helsemyndighetene. Journalister og faktasjekkere bidrar med en alvorlig feil ved å sette likhetstegn mellom "ikke bevist effektiv" og "ikke effektiv". De underslår hvordan dette lar de store pengene overstyre fornuft og demokrati. Muligens kunne 89% av eldre ofre for covid vært i live hvis f.eks. beslutninger om D-vitaminer ble baserte på "beste tilgjengelige informasjon" i stedet for "vitenskaplige bevis".

Munnbind, håndsprit, avstand, reiser, vaksiner m.m.

Covid-19 er en sykdom en ikke vet hvordan rammer og absolutt bør unngå. Bruk av håndsprit, avstand og hosting i armkroken er viktig. På ferie er det primært partystedene og festing som er smittefarlig, ikke selve reisen. I alpene var det de som dro på afterski som ble smittet, ikke de som bare sto på ski. Sang & dans smitter, men mat & prat gir begrenset risiko. Hytteforbud hvis en har bil utenfor og kan kjøre hjem ved symptomer, er meningsløs demonstrasjon av handlekraft.

Krisen er alvorlig. Vaksinering er sannsynligvis fornuftig, men man bør kanskje ikke stille seg først i køen. Mest troverdig informasjon antas å lekke ut fra sykepleiernes foreninger, men også de blir utsatt for et voldsomt press om "ikke å skape unødvendig frykt" som det så fint heter. Det er usikkerhet både rundt bivirkninger og om vaksiner vil løse pandemiproblemet fortere enn viruset muterer. Svineinfluensavaksinen ga enkelte narkolepsi. På den annen side fremmes det mye uriktig informasjon f.eks. at mRNA vaksiner modifiserer genene våre. Sannsynligvis vil alle vaksinene redusere alvorligheten av sykdomsforløpet hvis vaksinerte smittes av f.eks. de fryktede engelske og sør-afrikanske virusmutasjonene.

Mens de mer smittsomme coronamutasjonene spredde seg etter nyttår, viste FHI igjen sin inkompetanse ved å skape 2-3 ukers kø med unødvendig kompliserte mutasjonstester. Noe av det første biotek-studenter lærer på laben, er å kutte en DNA/RNA sekvens hvor det forekommer en mutasjon og se om de får to deler. Det er ikke behov for FHI's kostbare og ressurskrevende helgenomsekvensiering. Det er også publisert forskning på dette for coronavirusmutasjoner, noe som FHI tydeligvis ikke leser (Hashemi,2020).

FHI bør nedlegges. De hadde en vaksinefabrikk i Oslo, men slikt var vanskelig og de ville heller sitte på kontor. De burde hatt et lager med smittevernsutstyr, men lagerarbeid er lavstatus og ble droppet. De mangler teknisk kompetanse. De leser ikke relevant forskning selv i en krise. Ingen har ikke bruk for dem. Nedleggelse ville være et nyttig signal til andre "new public management" institusjoner hvor økonomisk-administrative leder gjør Norge mer og mer dysfunksjonelt.

I krise må beslutninger baseres beste tilgjengelige informasjon

Dette er ikke konspirasjonsteori, men beskriver hvordan våre helsemyndigheter i samspill med legemiddelindustrien blokkerer off-label bruk av rimelige, trygge, eksisterende legemidler. Ivermectin, D-vitaminer og sink kan ha potensiale til å begrense skadevirkningene av pandemien til samme nivå som en sesonginfluensa. Ta tilbake retten til å diskutere slike behandlinger med fastelegen din uten innblanding fra Bent Høie, Steinar Madsen og inkompetente helsebyråkrater. De bør byttes ut med leger som jobber klinisk, vekter publisert forskning mot involverte økonomiske interesser, og forstår at i krise må beslutninger tas ut fra best tilgjengelige informasjon uten å vente på bevis.

Referanser
Annveiler, C. 2020. Vitamin D and survival in COVID-19 patients: A quasi-experimental study. J. Steroid Biochem. Mol. Biol. Nov

Radujkovic, A. 2020.Vitamin D Deficiency and Outcome of COVID-19 Patients. Nutrients, Sep

Kearns, MD. 2015. The effect of a single, large bolus of vitamin D in healthy adults over the winter and following year: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Eur J Clin Nutr. Aug

Pisano, M. 2016. Zinc and Taste Disturbances in Older Adults: A Review of the Literature. Consult Pharma. May

Velthuis, A. 2010. Zn2+ Inhibits Coronavirus and Arterivirus RNA Polymerase Activity In Vitro and Zinc Ionophores Block the Replication of These Viruses in Cell Culture. PLoS Pathog. Nov

Joachimiak ,M. 2021. Zinc against COVID-19? Symptom surveillance and deficiency risk groups. PLoS Negl Trop Dis. Jan

Wessels ,I. 2020. The Potential Impact of Zinc Supplementation on COVID-19 Pathogenesis. Front Immunol.. Jul

Gautret, P. 2020. Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19: results of an open-label non-randomized clinical trial. Int. J. Antimicrob. Agents. July

Rouf,R. 2020. Antiviral potential of garlic (Allium sativum) and its organosulfur compounds: A systematic update of pre-clinical and clinical data. Trends Food Sci Technol. Oct

Hashemi,SA. 2020. Development of a PCR-RFLP method for detection of D614G mutation in SARS-CoV-2. Infect Genet Evol. Nov


Forfatteren har ingen tilknytning til selskaper som selger omtalte produkter.

 

 Tilbake Hjem Opp