Kjemikalier
Ukjente langtidsvirkninger
|
Avgassing fra
husholdningskjemikalier utgjør en del av den totale giftbelastningen i en bolig. Vi tar
også opp giftstoffer via huden og maten. Ingen kjenner langtidsvirkningene av alle
stoffene og kombinasjonen av dem. Huden tar lettere opp kjemikalier enn tidligere antatt.
|
Husholdningskjemikalier
|
Avgasser fra husholdningskjemikalier er en del av den totale giftbelastningen i en bolig.
|
Valg av produkter
|
Det er mulig å redusere denne belastningen ved å bruke sunn fornuft i produktvalg og anvendelse. En normal husholdning bør
kunne redusere mengden vaskemidler, maling, løsemidler, lim, fugemasser, kosmetikk, insektgift, spraybokser, tannpasta,
bonevoks, oljer, bilpleiemidler, etc., med 2/3. Det anbefales å gå systematisk gjennom alle produkter på bad, kjøkken, boder, kjeller og garsje.
Kast det som aldri vil bli brukt.
|
Varedeklarasjon
|
Unngå varer uten fullstendig varedeklarasjon. Velg allergitestede varer for å unngå de verste giftstoffene,
parfymering, konserveringsmidler, fargestoffer, etc. Hvis mulig, unngå flytende produkter fordi konserveringsmidler
ofte må brukes for å unngå mugg- og bakterievekst. Prøv ut husholdningskjemikaliene som finnes i helsekostbutikkene.
Flere naturbaserte vaskemidler og lignende er gode. Mopping og mikrofiberkluter kan overflødiggjøre mange renholdskjemikalier.
|
Enkle produkter
|
Bruk generelt enkle produkter, f.eks., ren grønnsåpe. Vurder om et produkt kan kuttes ut. Prøv og bytt ut
syntetiske stoffer med naturprodukter. Det finnes bøker som er brukbare veivisere i produktvalget, mens det på
nettet er mye skjult reklame. Miljømerking er til salgs og bør tillegges minimal vekt.
|
Reduser doseringen
Såpe
|
Forsøk å
redusere mengden du bruker av hvert produkt. Når det gjelder vaskemidler er vanligvis
under halvparten av oppgitt dosering tilstrekkelig. For kroppsvask er ofte varmt vann
alene den beste løsningen. Herved ødelegges ikke kroppens beskyttende vokslag, og
behovet for kunstig erstatningsfett fra kremer og andre kjemikalier bortfaller. Unngå
våtservietter som legger igjen kjemikalier på huden. Antibakterielle produkter er uheldige.
De er lite effektive og kan bidra til antibiotikaresistente bakterier.
|
Rhassoul til hårvask
|
Til hårvask
kan rhassoul benyttes istedenfor sjampo. Rhassoul er afrikansk lavaleire som blandes ut i
vann. Denne fjerner fett og smuss mekanisk, og hodebunnen tørres ikke ut. Problemer med
flass, eksem, og fett hår forsvinner ofte. I Afrika har lavaleire blitt brukt til
hårvask i årtusener, og produktet er minst like bra som våre sjampoer. Helt i
begynnelsen kan håret være noe vanskeligere å gre ut, spesielt hvis balsam er brukt
tidligere.
|
Kast rester
|
Fjern kjemikalierester du
ikke bruker jevnlig fra innemiljøet. For eksempel tørker åpnede malingsbokser ut selv med
lokket på. Løsemidlene spres i inneluften. Unngå pensler som står i løsemidler.
Maling, lim, lakk, og beis bør ikke oppbevares i boligrom eller dårlig utluftede
kjellere.
|
Lukt
|
Bruk
luktesansen for å oppdage avgassing. Unngå produkter som kamuflerer gasser med kunstige dufter som for eksempel
"frisk duft av sitron" og lignende. Også tokomponentlim, plastmodellim, kontorlim, tusj, printere og spesialvaskemidler
inneholder avgassende kjemikalier. Enkelte luftrensere til bad o.l. renser ikke luften, men bedøver luktesansen.
Duftlys kan innholde farlige kjemikalier.
|
Spraybokser
|
Ikke bruk
spray hvis andre løsninger er mulig. Dette gjelder uansett drivgass. Forstøvningen gjør
at store deler av kjemikaliene havner på utilsiktede steder. Lungene er meget utsatt. Med
mulig unntak av enkelte lakkeringsoppgaver kan spray erstattes av roll-on, pensel, eller
klut. Unngå myggspray og annen insektgift inne og i hagen uansett påføringsmåte. Impregnering for
tøy, sko, vesker o.l. kan innholde farlige kjemikalier.
|
Kosmetikk
Sminke og hudkrem
|
Kosmetikk og
toalettartikler bidrar med et stort antall kjemikalier. Vær forsiktig med hud og
hårpleie produkter som markedsføres kraftig internasjonalt. De kan ha innebygde
mekanismer som gir kortsiktig bedring, men langsiktige skadevirkninger. Sminke og
hudkremer ødelegger ofte huden slik at du må fortsette å bruke produktene. Hårsjampoer
mot fett hår gir fett hår slik at produktet må brukes ofte.
|
Dyre merkevarer
|
De dyre
merkevarene er ofte like farlige eller farligere enn rimelige produkter. En rekke
eksklusive solkremer ble for eksempel avslørt som kreftfremkallende. Etter en dag på
stranden kan opptil 1 gram helsefarlig UV filter være tatt opp i blodet. Velg isteden
enkle produkter, f.eks., fra apotek.
|
Reklame
|
Vær oppmerksom
på at miljøvennlighet misbrukes grovt i reklamen. Hvis et produkt har en dårlig side, vil moderne markedsføring
ofte fokusere på dette områdets fortreffelighet. Kosmetikkindustrien er blant de verste når det gjelder å skape
uriktige inntrykk av hva som er naturlig og sundt.
|
Forbedrede produkter
|
Hvis det blir kjent at et produkt er helsefarlig eller forurensende, vil produsenten vanligvis relansere produktet i en forbedret utgave.
Reklame og emballasje vil understreke miljøvennligheten. Unngå også disse nye variantene da endringene ofte er minimale. Et eksempel er
at kosmetikk og såpeleverandører byttet ut mediafokuserte farlige parabener med MI (methylisothiazolinone). MI er muligens farligere.
Anslagsvis 1.8% reagerer med kontaktallergier. Ansikt, hals, hender og armhule er mest utsatt.
|
Miljø i reklame
|
Et annet
eksempel på miljø i reklamen er hvordan miljøprofilerte kjeder bruker motstand mot dyreforsøk som miljøalibi.
Produktene deres er ikke nødvendigvis mindre farlige for mennesker. Eteriske oljer markedsføres som naturlige,
men de høykonsentrerte destillatene som selges, finnes ikke i naturen. Enkelte eteriske oljer kan gi leverskader og
er kreftfremkallende i dyreforsøk.
|
Innholdsfortegnelse
|
Kosmetiske
produkter skal ha en innholdsfortegnelse. Det er vanskelig å nyttegjøre denne informasjonen uten spesialkunnskaper.
Samme stoff har ofte også mange navn. Unngå gjerne produkter som lister parabener, alkyl parahydroxy benzoater, ethylacrylat,
dibutyl ftalat, DBP, DEHP, siloksan (D5), BHT, muskxylen, toluen, metylbenzen, triklosan, formaldehyd, hexaclorophen,
lauryl sulfater, tretjære, mineral oil, parafin, parafinvoks og petrolatum.
|
Bilkjemikalier
|
Du bør
også redusere kjemikaliene i bilen. For eksempel gir enkelte typer vindusspylerveske kraftig
avgassing via varmeapparatet. Vask og poleringsmidler utvendig og innvendig innholder mye uheldige
kjemikalier. Sterke løsemidler brukes ved motorvask og rustbehandling. Unngå lagring av bildekk inne hvis
mulig. Bilsyke skyldes delvis avgassing.
|
Verneutstyr
|
Les
sikkerhetsdatabladene som skal følge alle farlige kjemikalier. Bruk verneutstyr som plasthansker og pustemaske
ved bruk av sterke og ukjente kjemikalier. Foreta maling og lignende om sommeren slik at det kan luftes i lang tid.
|
Litteratur:
|
Bjartveit,J.
1989 "Miljøboka - Praktiske råd om bevisst forbruk",
Cappelen/Naturvernforbundet, Oslo
Hansen,K. 1990 "Den grønne forbrukerguide", Høst & Sønn, København
Martlew,G. 1991 "The green home handbok", Fontana, London
New Scientist. 1994 "How thin is your skin?", Januar.
Plunket,ER. 1987 "Handbook of toxicology", Chemical Publishing, London
Sax,NI. & Lewis,RJ. 1987 "Hazardeous chemicals desk reference", Van
Nostrand, N.Y. |
|
|
Prøvebo et optimalt miljø i ferien
Testleilighet Gran Canaria
|