Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2020
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Radonfaren er en mulig bløff

Cand.scient. M. Lande

Statens Strålevern skremmer igjen folk med radon. Aftenposten 15.10.98 omtaler en stor undersøkelse av barnehager. Nærmere 10% påstås å være farlige. Mye tyder imidlertid på at hele radonproblemet er konstruert for å oppnå en falsk miljøprofil. Det er påtagelig hvor mye fokus det er på radon sammenlignet med andre mulige helsefarer.

I miljøsammenheng er radonproblemet unikt fordi det ikke medfører kostnader for staten eller næringslivet. Ingen har skylden, og ingen arbeidsplasser står i fare. Dette er årsaken til myndighetenes fokuseringen på radon. Rent vitenskapelige har grunnlaget for helsefarene alltid vært syltynt.

En av Ronald Reagans gjenvalgskampanjer startet fokuseringen på radon. Reagan hadde behov for å bedre sin miljøprofil. Radon ble valgt som miljøsak fordi den ikke medførte kostnader for staten eller næringslivet. Dette er bl.a. omtalt i Scientific American, August 94.

Omtalen viser også at Statens Stålvern tar feil når de hevder at tvilen om radonfaren er helt fremmed internasjonalt. Forskningen på helsefarene ved radon er ikke entyding.

Flere grupper fulgte opp det nye miljøproblemet. Ventilasjonsbransjen så muligheten til økt salg. Kjernekraftindustrien og Statens Strålevern brukte radon til å avlede oppmerksomheten fra bl.a. Tsjernobyl. "Se ikke på Tsjernobyl og atomkraft, men på radon...", ble stadig gjentatt. Forskerne som konkluderte med at radon var farlig, ble premiert med forskningsmidler, titler og toppjobber.

Strålevernet får fremdeles bevilget midler pga. radonfrykten. Helsemessig sett burde disse midlene brukes til mer nyttige innemiljømålinger, f.eks, muggsoppsporer i luften, felt fra strømnettet, og avgassing fra syntetiske bygningsmaterialer. Men disse miljøproblemene har vesentlig større økonomiske konsekvenser, og det gjøres intet.

Kreftanslagene for radon bygde på usikre matematiske beregninger rundt den spesielle alfastrålingen mot lungevevet. Det ble underslått at virkningen av lave stråledoser er uklar, og at radon også har gunstige innvirkninger på innemiljøet. Radon er viktigste årsak til ionisering av inneluften. Dette fjerner bl.a. farlig svevestøv på samme måte som ionegeneratorer i luftrensere. Det er således ikke noe umulighet at radon er direkte helsefremmende. Flere gamle kurbad har vist seg å være steder med høy naturlig radioaktivitet.

Flere epidemiologisk undersøkelser har pekt i retning av at radon i boliger ikke er farlig. Forskerne valgte å overse disse, og media viet undersøkelsene lite oppmerksomhet. Bl.a. viser en nyere, stor finsk undersøkelse av 1055 lungekreftpasienter at det ikke er sammenheng mellom lungekreft og radon i boliger. Denne undersøkelsen underslås, og strålevernet henviser isteden til lite relevante undersøkelser av lungekreft hos gruvearbeidere.

Med den tvil og de sprikende forskningsresultatene som finnes rundt radon og helsefarer, kan det være fornuftig å anvende et "føre var"-prinsipp. Men tiltak mot radon bør vurderes opp mot andre helsetiltak. En fornuftig prioritering får en ved å vekte den foreliggende forskning mot de samfunnsmessige økonomiske konsekvensene av å aksepter helsefarene.