Industrialisert mat mulig årsak til overvekt:
Sunt og slankende helsefett...
Av cand. scient. M. Lande, publisert i NFHMs Høstbrev 1998
Problemene med overvekt og behov for slanking skyldes fet mat
og lite mosjon! Denne påstanden er gjentatt så mange ganger at ingen stiller kritiske
spørsmål ved sannhetsinnholdet. Dr. Udo Erasmus sier langt på vei at påstanden er
feil. Den primære årsaken til fettrelaterte helseproblemer er at maten vår ikke lengre
inneholder de sunne bestanddelene av fettet. Disse essensielle fettsyrene blir systematisk
fjernet av matvareindustrien fordi de harskner raskt. Og matvarer med kort holdbarhet
utkonkurreres. Overskriften "Slanking med sunt helsefett" høres kanskje ut som
en oppfølger til Forbrukerrådets annonser for Lurium. Men les de to følgende artiklene "Fett som
helbreder og fett som dreper I og II" fra NFHMs medlemsbrev.
(NFHM står for Norsk Forening for Helhetsmedisin). I sin bok "Fat that heal, Fat that kill" har Udo Erasmus
fyldig dokumentasjon av sine påstander.
INDUSTRIALISERT MAT
En rekke aksepterte medisinske
"sannheter" viser seg ved nærmere undersøkelse å ikke være vitenskapelig
dokumentert. Det er en interessant tanke at overvekt og fettrelaterte sykdommer skyldes
industrialisert mat, mer enn generelt fettinntak og lite mosjon. Mosjon og redusert
fettinnhold i maten er kanskje egnet til å redusere helseproblemene, men er ikke den
reelle årsak. Videre kan en spekulere i om mangelen på essensielle fettsyrer gir økt
sultfølelse og lyst på fet mat generelt. Udo Erasmus sier at essensielle fettsyrer er
nødvendig for å omdanne fett til energi og overskudd istedenfor fettavleiringer rundt
maven. Dette dreier seg om kanskje den vestlige verdens største helseproblem med
hjerteinfarkt, sukkersyke og til dels kreft som sentrale sykdommer. Er det mulig at hele
fundamentet for tiltakene mot problemet er feil, og at det finnes et sundt og slankende
helsefett"?
STATENS ROLLE
I Norge har vi hatt tradisjon for at
staten ivaretar innbyggerenes interesser. Dette ble dramatisk endret av
Brundtland-regimets korporative samfunnsdreining. Opprustingen av et haltende næringsliv
fikk første prioritet. Det ble viktigere at Orkla vokste til et internasjonalt
konkurransedyktig næringsmiddelselskap enn at folk var friske.
Et eksempel er hvordan Statens
Ernæringsråd fungerer. De påstår at et godt, norsk kosthold inneholder alle de
næringsstoffene folk flest trenger. Det er utenkelig med informasjon om at jordbruket
systematisk har avlet bort essensielle fettsyrer fra dagens korn for å øke holdbarheten.
Derimot oppfordrer de gjerne folk til å spise sundt fiskefett fordi dette tjener norsk
fiskerinæring. Og meieristaten Norge tillater også at markedsføring av omstridt
melkefett blir opphøyet til skolepensum.
Statens Ernæringsråd burde forsøke
å finne årsaker til at Norge har verdens høyeste hyppighet av nye, miljørelaterte
helseproblemer som sukkersyke, kroniske tarmbetennelser, beinskjørhet, astma, allergi,
vinterdepresjoner, og enkelte raskt økende kreftformer. Men temaet anses som
kontroversielt fordi svarene kan bli økonomisk ubehagelige. Se for øvrig artikkelen
"Er vitamin- og mineraltilskudd farlig?" som viser hvor faglig svake
ernæringsrådets vurderinger er. (I NFHMs Vinterbrev 98)
FRITT HELSEVALG
Nordmenn har tiltro til staten og
ekspertene. Dette trekket ved vår kultur blir uheldig når staten omstruktureres til å
prioritere næringslivets interesser. Journalistene i TV og dagsavisene stoler ukritisk
på vurderingene til statens eksperter i stedet for å søke i internasjonalt publisert
forskning. Uten kombinasjonen av disse forholdene ville neppe Norge ha verdens høyeste
hyppighet av de fleste miljørelaterte helseproblemer. Trolig må forbrukerne selv sette
Norges helsesituasjonen på den politiske dagsorden. Organisasjonen Fritt Helsevalg er
stiftet med bl.a. dette som oppgave. Fritt Helsevalg er den norske avdelingen av
amerikanske "Citizens for Health". Alle behandlere burde ha brosjyremateriell
på sine venteværelser, og informere pasienter om hvorfor de bør støtte foreningen.
Brosjyrer fås fra Fritt Helsevalg, Bruksvn 17, 1390 Vollen. Tlf 66 79 64 60. Fax 66 79 62
30. E-mail gcb@eunet.no.