Vedtatte faregrenser og helseskader

Myndighetene har definert enkelte grenseverdier for miljøbelastninger. Dette gjelder spesielt på arbeidsplassene. Slike yrkeshygieniske grenseverdier settes ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Ved konkrete helseproblemer bør de gis liten vekt. En helhetsvurdering av situasjonen bygget på sunn fornuft og utprøving kan i enkelte tilfeller være bedre.

Vi mangler kunnskap om langtidsvirkningene, og spesielt om de samlede langtidsvirkningene av flere belastninger. I størst mulig grad bør en unngå belastninger selv om de er vesentlig under vedtatte faregrenser. Fire av ti sykemeldinger skyldes uspesifisert slitenhet, dvs. det er ingen kjent sykdom eller årsak. Dette har økt med 69% siden år 2000. (Aftenposten,14.05.2013)

Faregrensene er ofte satt til den laveste verdi som ikke medfører vesentlige kortsiktige økonomiske tap for noen. Tsjernobylulykken er et godt eksempel. Faregrensen for radioaktivitet i reinsdyrkjøtt ble øket fra 600 til 6000 Bq/kg. Tidoblingen viser at det er økonomi og ikke helse som primært bestemmer de såkalte faregrensene.

Hensynet til arbeidsplasser går også foran helse. Gamle sponplater ga mye luftveisplager, hodepine, og økte allergiplager. Likevel ble ikke platene forbudt av hensyn til arbeidsplassene i sponplateindustrien. Platene er forbedret, men de er fremdeles de platene som gir mest innemiljøplager.