Forskning og troverdigheten til forskningen

En bør være kritisk til forskningsresultater, spesielt de som slås opp i media. Resurssterke grupper kan kjøpe forskningsrapporter som passer deres interesser. De kan også indirekte kjøpe seg medieomtale av resultatene. Dette gjøres av staten, næringslivet, og interesseorganisasjoner. Ofte er det enkeltindividers helse og miljøet generelt som blir skadelidende.

Et relativt uskyldig eksempel er forskningen på alkohol og helseskader. Pga. sosiale problemer knyttet til alkoholisme ønsket avholdsinteresser forskning som viste helseskader fra alkohol. Forskningsrapportene påviste skrumplever, hjerneskader, fosterskader hos gravide, m.m. Ut fra disse forskningsrapportene ble det konkludert med at alkohol bør unngås.

De siste årene har vinprodusentene bestilt forskning som skal vise det motsatte. Forskningsrapportene viser mindre hjerte- og karsykdommer og økt levealder hvis en drikker et par glass vin om dagen. Det konkluderes med at et moderat daglig inntak av vin er ønskelig.

I begge tilfeller misbrukes forskningsresultater til å trekke mer omfattende konklusjoner enn det er grunnlag for. Slikt misbruk av forskning er omfattende i miljø- og helsesammenheng. Et eksempel er malingsprodusenter som kjøper forskning på mengden løsemidler i vannbasert maling. Dette er minimalt. Produsentene underslår at vannbasert maling inneholder helsefarlige kjemikalier som ikke er løsemidler. Malingen markedsføres som miljøvennlig.

Når en vurderer troverdigheten til en forskningsrapport, må en se på hvem som har betalt og utført undersøkelsen. Hvis f.eks. sponplateindustrien har betalt en undersøkelse som konkluderer med at sponplater er miljøvennlige, bør rapporten gis liten vekt. Også miljømerker som Svanemerket og lignende kan i stor grad kjøpes. Naturvernforbundet har trukket seg fra gruppene som tildeler slike miljømerker. Tidvis har listen med Svanemerkede bygningsmaterialer lignet på listen over produkter denne rapporten advarer mot.