Miljø, forbrukere og markedsmekanismer

Du må selv ta ansvar for ditt personlige miljø. Myndigheter og politikere vil i liten grad bidra til å redusere helseeffekter av forurensning. Det snakkes mye om det grønne skiftet og bærekraft mens helseskader ennå er et ikke-tema. Markedsmekanismene ble forsøkt brukt til å snu utviklingen. Dette forutsatte at du som forbruker foretok et helse- og miljøbevisste varevalg. Men vanlige forbrukere druknes i dag i produsenters uriktige påstander om miljø og helse.

Ved å velge de riktige varene i butikken påvirker du miljøsituasjonen mer enn ved å legge riktig stemmeseddel i valgurnen. Miljøbevisste forbrukere har stor påvirkningskraft. Når næringslivet blir stilt ovenfor valget mellom å innfri miljøkrav eller tape markedsandeler, skjer omleggingen ofte raskt. Husk at du i løpet av livet tjener ca. 20 millioner kroner.

Et godt eksempel er KFK. Denne drivgassen i sprayboksene ødelegger trolig ozonlaget rundt jorden. Da dette ble kjent for forbrukerne, dukket det raskt opp nye produkter som skiltet med uskadelig drivgass. Forbrukerne valgte disse.

Produsentene som nølte for lenge med å legge om, fant at butikkhyllene var overtatt av andre produkter. Forbruksmønsteret var endret og mange av de nølende produsentene gikk overende. Utviklingen var tydeligere i utlandet enn i Norge. Men de fleste miljø- og helsevalg er mer komplisert uten en enkelt definert årsak.

Muligheten til miljøbevisst produktvalg har en både i privatlivet og i jobbsammenheng. Flere kilder gir informasjon om hvilke produkter som er skadelig, hvilke som forurenser ved produksjon, og hvilke som utgjør et framtidig avfallsproblem. Man kommer også langt med sunn fornuft. Gammel informasjon fra bøker og trykte media har ofte bedre kvalitet enn alt som gir klikk og søketreff på internett.

Mange forbruker- og miljøtiltak, f.eks. sporing av innholdet i matvarer og den nye og åpenhetsloven, høres bra ut. Men tiltakene er primært laget for å favorisere store industrielle aktører på bekostning av små. Det samme gjelder de mange kostbare miljø- og bærekraftsertifikatene. Kunstig intelligens forsterker slike villedende, men ofte gjentatte miljøperspektiver.

Legg lite vekt på om produkter markedsføres som miljøvennlige. Mange av de mest skadelige produktene har miljø skrevet med store bokstaver på emballasjen. For eksempel gjelder dette vannbasert maling, vinyl gulvbelegg og sponplater. I de mange tilfellene av alvorlig villedende miljømarkedsføring, bør en unngå hele varemerket, samt involverte butikkjeder.

De produktene som ødelegger innemiljøet, er ofte de som forurenser ved produksjon og utgjør et framtidig avfallsproblem. Det motsatte er ikke alltid tilfelle. Flere miljøvennlige produkter er helsefarlige.

For eksempel ble polyetylen framstilt som en miljøvennlig plast. Dette skyldes omfattende markedsføringsinnsats fra industrien. Begrunnelsen er at plasttypen kan resirkuleres og at den brytes ned uten å avgi farlige stoffer. Men ifølge standard giftlister er polyetylen antatt kreftfremkallende. (Sax,1987) I tillegg kan den være mykgjort med østrogenhermende stoffer. Polyetylen brukes bl.a. i matvareinnpakning, mineralvannsflasker, kjøkkenutstyr, leker, tepper, bygningsplast, bæreposer og søppelsekker.

Gjør også en kritisk vurdering av ny teknologi som vi får inntrykk av at er absolutt nødvendig. Er for eksempel en e-bok på et trådløst nettbrett av plast med hormonhermende flammehemmere bedre enn en papirbok? E-boken er kanskje billigere på kort sikt, men det er før de tekniske formatene endres, nettbrettet må byttes etter nye batterier ikke lengre er i salg. Lavteknologiske produkter sparer en ofte for mye tid og krefter brukt på tekniske feil.

Norge er trolig verdensledende på digitalisering som ikke effektiviserer. Slukkingen av FM nettet og utskifting av alle gamle radioer til fordel for digital DAB radio er vel det værste eksempelet. Generelt tar vedlikehold, tekniske feil og nye versjoiner av mobiler og app'er mye tid. Mange eldre faller utenfor. En får også et digitalt overvårkingsamfunn med både fordeler og farer.

Hvorfor økte antall trafikkdrepte med smart-elektronikken i biler? Var trådløse AMS strømmålere verdt kostnadene eller bare en plattform for ekstreme strømpriser? Er kontante penger i mange tilfeller bedre enn alle de elektroniske betalingssystemene? Et samfunn uten kontanter er sårbart for tekniske problemer, svindel og hacking. Trenger man å være online hele tiden og bare være sosial på nettet?