Elektromagnetisk stråling og livsstilsplager

I dette kapitlet gis en kortfattet oversikt over mulige skadevirkninger av "elektromagnetisk stråling" fra høyspentledninger, lavspentledninger, og elektrisk utstyr i boligen. Mer presist omhandler kapitlet lavfrekvente magnetiske felt, mens det forrige kapitlet omhandler lavfrekvente elektriske felt. Enkelte bruker begrepet "lavfrekvent stråling" som samlebetegnelse for feltene.

Det er faglig strid om farene. Myndighetene hevder stort sett at det ikke er skadevirkninger forbundet med lavfrekvente magnetiske felt. I den grad det finnes faregrenser, settes de ekstremt høyt (Bracken,2002) Det er ikke samsvar mellom myndighetenes vurderinger og publisert forsking. Grønn og klimavennlig elektrisk energi medfører trolig alvorlige helseskader. Teknisk sett, er det mulig å bruke elektrisk energi uten store skadevirkninger, men det vil være dyrt.

Lavfrekvente magnetiske felt skapes av strømstyrken. Denne måles i Ampere og er uavhengig av spenningen. Høyspentledninger behøver således ikke alltid å gi høyere felt enn lavspentledninger. Det lavfrekvente magnetiske feltet måles i nanotesla, forkortet nT. Betegnelsen mikrotesla, forkortet mT, tilsvarer 1000 nT.

De to lederne i f.eks. en vanlig lampeledning fører strømmen i hver sin retning. Hver av lederne har egne felt rundt seg. Når lederne ligger tett inntil hverandre, opphever de hverandres felt nesten perfekt. Vanlige ledninger i bygninger har derfor minimalt lavfrekvent magnetisk felt rundt seg.

En tilsvarende opphevelseseffekt oppnås delvis mellom de tre lederne i en høyspentledning. Men her er avstanden mellom lederne stor og resultatfeltet blir vesentlig høyere. Lavspentledninger med tre separate ledere i stolpene gir høy feltbelastning. Moderne tvinnede lavspentledninger gir tilnærmet intet felt. Gamle høyspentkabler kan ha høye felt fordi lederne ble lagt langt fra hverandre. Nye høyspentkabler har lavere felt fordi lederne legges tett.

Høyspentledninger nær boliger utsetter beboere for antatt helsefarlige elektromagnetiske felt

Strømstyrke og utformingen av elektrisk utstyr er avgjørende for størrelsen på det lavfrekvente magnetiske feltet. Høyt felt finnes rundt spoler som finnes i motorer og nesten all småelektronikk. Strømmen går samme vei og hver vikling forsterker resultatfeltet. Feltet blir umiddelbart borte når strømmen slås av.

Totalbelastningen på befolkningen i Norge anslås å stamme 25% fra høyspentnettet, 30% fra lavspentnettet, og 45% fra kilder i boligen. Mange arbeidsplasser gir også høy feltbelastning. Kildene utenfor boligen gir normalt høyest eksponering om vinteren når strømforbruket er størst. En tredobling fra sommeren er ikke uvanlig.

I en vanlig bolig finnes det en rekke kilder til lavfrekvente magnetiske felt, f.eks. varmekabler, vekkeklokker, øretelefoner, musikkanlegg, radioer, kontor- og datautstyr, lysstoffrør, lavvolt lys, komfyrer, sikringsskap, motorer, vannsenger, og batterieliminatorer. Slikt utstyr bør flyttes de nødvendige meterne bort fra sove- og oppholdsplass. Se forøvrig kapittel 2.21 Teknisk utstyr

Varmekabler av en-leder typen er den kraftigste feltkilden i vanlige boliger. I en en-leder kabel oppnås ikke opphevelseseffekten mellom lederne slik som i vanlige ledninger og i to-leder varmekabler. Feltet fra kabler i en kjellerstue kan gi høy feltbelastning i kjellersturen og to etasjer over. En tilsvarende to-leder varmekabel gir uheldig feltbelastning i anslagsvis en avstand på 50 cm.

Noe elektrisk utstyr brukt nær kroppen gir meget høy, men kortvarig feltbelastning. Barbermaskiner er ofte brukt som eksempel. Skadevirkningene fra slikt utstyr ser ut til å være mindre enn ved langvarig eksponering for svakere felt. Nye armbåndsur med batteri og visere gir en svak magnetpuls hver gang sekundviseren flyttes. Den korte avstanden til kroppen gjør likevel at håndleddet får høy eksponering. Hodetelefoner og ørepropper gir høy belastning til hodet.

Nettselskapene plasserer enkelte ganger transformatorer inne i boligblokker og kontorbygg. Dette gir kraftig feltbelastning. De nederste etasjene i blokkbebyggelse er mest utsatt for felt fra transformatorer, kabler, og ledninger. Transformatorer blir i en viss grad skjermet.

De elektriske systemene i bil og fly gir betydelig eksponering. Nivåene i biler varierer mye fra merke til merke. Kjøreledningen til trikk og tog gir også høy feltbelastning. I busser er det ofte kun plassene nær motoren som er belastet. Elektriske biler gir høy belastning både ved bruk og lading.

Lavfrekvente magnetiske felt fra annet et punktkilder kan i praksis ikke skjermes. Jern, aluminium og enkelte dyre metallegeringer skjermer noe, men kan vanskelig brukes mot felt fra høyspentledninger. Opphevelsesfelt kan teoretisk skapes, men noe slikt produkt finnes ikke i dag. Løsning på feltproblemet ligger i å endre utformingen på strømnettet og elektrisk utstyr i boligen. Det er teknisk mulig å utnytte strøm uten farlig feltbelastning.

Faregrensene for lavfrekvente magnetiske felt er usikre. I felt over 200 nT er det relativt mange undersøkelser som påviser økt krefthyppighet. Dette nivået var også kriteriet for å betegne den gamle typen dataskjermer som lavtstrålende. De strengeste sikkerhetskravene antyder 14 nT som nedre grense for skadevirkninger (Smith,1982). Tyske byggebiologer bruker ofte 20 nT som faregrense (Maes,1990).

Egne erfaringer tyder på at mangel på overskudd, depresjoner, hodepine, dårlig hukommelse, søvnproblemer, muskelsmerter, og andre diffuse plager forekommer i felt helt ned mot 20-30 nT. Over ¾ av Oslos boliger har feltbelastninger over denne grensen.

Egne erfaringer med miljøsjekking av boliger tilsier at lavfrekvente magnetiske felt er et av vår tids store helseproblem på linje med røyking og overvekt. Feltene går som en rød tråd gjennom det vi kaller stress og livsstilsplager. Utmålingene gir derimot ikke grunnlag for å påstå at feltene utgjør en betydelig kreftfare.

Langtidseksponering av lavfrekvente magnetiske felt ser ut til å skade hormonbalansen, sentralnervesystemet, og immunforsvaret. Det er sjelden akutte bedringer eller forverringer. Søvnproblemer og hodepine er plagene som forsvinner raskest ved opphold utenfor boligen. Legeundersøkelser påviser ingen uregelmessigheter.

Miljøsjekkene viser høy feltbelastning ved bl.a. astma, allergi, diabetes I, beinskjørhet, vinterdepresjoner og kroniske tarmbetennelser. Norge har trolig verdens høyeste hyppighet av alle disse sykdommene. Vi har også verdens høyeste forbruk av strøm pr innbygger (SSB,1994).

I nær 100% av astmatilfellene har uvanlige høye lavfrekvente magnetiske felt blitt påvist (Lande, 2001). En undersøkelse fra New Zealand viser 330% overhyppighet av astma nær høyspentledninger (Beale,1997). Nyfødte med astma har mødre med større eksponering for slike felt i en undersøkelse fra California (De-Kun,2011).

Lavfrekvente magnetiske felt påvises også ved allergi og matintoleranse, men tallene er noe mindre entydige. Høy feltbelastning observeres også ved bechterew, kroniske betennelser, psoriasis, og hos barn med lese- og skrivevansker. Feilreaksjoner i immunforsvaret ser ut til å ligge under mange av helseproblemene.

Lavfrekvente magnetiske felt skaper svake elektriske strømmer i alle ledende kretser, også i mennesker. De kjemiske prosessene i mennesket styres av svake elektriske strømmer. Felt folder og åpner proteiner. Slike bioelektriske reaksjoner er grunnleggende for alt liv. En rekke eksempler på slik elektrisitet er velkjent. En anerkjent virkningsmekanisme for biologiske effekter av magnetfelt er endring av molekylers radikal-par spinn. (Barnes, 2022).

Nerveimpulsene våre er for eksempel svake elektriske strømmer. Transporten av stoffer ut og inn av cellene våre er styrt av elektrisk spenning. Hjerneaktivitet kan måles elektrisk (EEG). Hjertet kan styres av elektriske impulser fra en pacemaker.

De elektriske strømmene som lages i mennesker er innenfor området til de bioelektriske strømmene (Becker,1985). Biologiske endringer på grunn av elektromagnetiske felt er i dag allment akseptert vitenskapelig. Man er derimot ikke enige i om dette er skadelig. Både cellens overfaltespenning og hydrofobe egenskaper endres (Marron,1988).

En rekke epidemiologiske forskningsrapporter fra de siste 40 årene påviser sammenhengen mellom kreft og høyspentledninger (Wertheimer,1982. Wright,1982. McDowall,1983). Muligens er ikke feltene kreftfremkallende i seg selv, men reduserer kroppens evne til å bekjempe kreft (Canseven,2006).

Krefttypene som viser størst sammenheng med høyspentledninger er kreft i nervesystemet, urinveiene, og i noe mindre grad lymfesystemet (Wertheimer,1988). Den omfattende "Bioinitiative 2012" rapporten oppsummerer dokumentasjonen over påviste krefttyper. Her nevnes også hjernesvulst, brystkreft, og leukemi. Senere har cellebiologer påvist endringer i cellesignalering relatert til kreftutvikling (Kapri-Pardes,2017).

Det ser ut som barn er spesielt kreftutsatt (Wertheimer,1979. Tomenius,1982. Savitz,1988). Så mye som 10-15% av barnekrefttilfellene kan skyldes høyspentfelt (Ahlblom,1987). Det antydes så mye som 500% kreftoverhyppighet i de mest utsatte boligene. Overhyppighet finnes så langt som 150 m fra høyspentledningene. En metastudie viser at forskning finansiert av industrien ikke finner slike sammenhenger, mens uavhengig forskning påviser kreftfare (Carpenter,2019).

Elektrisitetsarbeidere har 1300% overhyppighet av hjernesvulst (Lin,1985). Epidemiologiske undersøkelser viser at felteksponerte arbeidere har kortere levetid enn andre yrkesgrupper (Milham,1982). Cellebiologene påviser alvorlige, kreftskapende DNA skader (Zendehdel,2019).

Dataskjermbrukerne var en annen yrkesgruppe som ble eksponert kraftig før flatskjermene kom. Utbrenthet og et stort antall plager ble registrert. Temaet var kontroversielt. Mistenkliggjøringen av personer med plager ligner den løsemiddelskadde ble utsatt for. Det samme gjaldt kassapersonalet i butikker. Senere fant forskere indikatorer som viser doseavhengige biologiske effekter av slik eksponering (Li,2018).

En undersøkelse viser 15-dobling av krefttilfellene for kontorarbeidere som har sittet over bygningens inntakstransformatorer i 5 år. (Milham,1996). Dette gir meget høy felteksponering, men er relativt vanlig. Bildet på den gamle typen dataskjermer vibrerte under slike forhold.

Elektrisk setevarme i biler gir en ekstremt høy feltbelastning til prostata, testikler, livmor og endetarm som alle er kreftutsatt. Belastningen er anslagsvis 10 ganger høyere enn fra høyspentledninger og vanlige kilder i boliger. Noen med prostatakreft opplever reduserte PSA verdier ved å slå av setevarmen. Feltbelastning gir trolig menn redusert fruktbarhet (Gye,2012. Roychoudhury,2013).

Det er en overhyppighet av depresjoner nær høyspentledninger. Antallet selvmord er høyere. (Reichmanis,1979. Perry,1981). Depresjonsfenomenet er bekreftet av flere undersøkelser. (Perry,1988. Wilson,1988). Fenomenet gjelder også rundt nedgravde høyspentkabler som beboerne ikke kjenner til. Dette utelukker muligheten for selvsuggesjon. Strømskadde blir ofte feilaktig klassifisert som psykiatriske tilfeller.

Magnetfelt kan i likhet med lys påvirke melatonin som er sentralt ved depresjoner og døgnrytmeforstyrrelser (Cremer-Bartels,1983). Både elektriske og magnetiske felt kan påvirke melatoninnivået om natten (Rogers,1995). Se for øvrig kapitlet 2.11 Lyskvalitet. Det er påvist endringer i hormonene melatonin, serotonin, dopamin, tyroksin, noradrenalin, adrenalin og kortison (Wilson,1988. Buchard,2006).

Vinterdepresjonsfenomenet kan gi et perspektiv på omfanget av helseskader fra melatoninforstyrrelsene. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner (Aftenposten, 10.1.96). Rundt 15% av befolkningen rammes. Vinterdepresjoner defineres ved at de påvirkes av lys. Lysbehandling på dagtid blokkerer melatoninproduksjonen og kan gjenopprette naturlig døgnrytme. Dette kan kurere alvorlige depresjoner i løpet av en uke. (Lærum,1988). Melatonin påvirker trolig også brystkreft og Alzheimer.

Det interessante er at vinterdepresjoner var tilnærmet ukjent på Island, men finnes i alle nordlige land. Island benytter naturlig varmtvann til oppvarming. Strømforbruk og feltbelastning er svært lavt. Trolig er ikke feltbelastningen høy nok til å overdøve lysets styring av melatoninet og døgnrytmene. Island har også Europas tredje høyeste levealder.

Mer stresspregede problemer er påvist, f.eks. hodepine, anspenthet, manglende overskudd, søvnproblemer, manglende konsentrasjonsevne, synsforstyrrelser, nervøsitet, spiseforstyrrelser, m.m. (Shandela,1988. Dowson,1988. Bagheri,2019). Endringer i hjernebølgene kan måles (Marino,2002). Det er nærliggende å tro at dette kan ha tilknytning til det vi kaller livsstilsplager, noe som stemmer med egne observasjoner.

Påvirkninger fra høyspentledninger kan muligens øke mengden av kolesterol i blodet, redusere antallet røde blodlegemer, endre sammensetningen av hvite blodlegemer m.m. Blodtrykk og hjerterytme forandres (Beischer,1973. Shandela,1988) Beischers forskning på kolesterol ble hemmeligstemplet og hans eksistens ble benektet en lang periode.

En undersøkelse året etter greid ikke å påvise økt fare for hjerteinfarkt (Perry,1989). Senere har både laboratorieundersøkelser og epidemiologiske undersøkelser sannsynliggjort sammenheng mellom felt og hjerteproblemer. Yrkesmessig eksponerte har høyere hyppighet av arytmirelatert hjerteinfarkt og akutt hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt knyttet til tette blodåret viser ingen sammenheng (Savitz,1999).

Et dyreforsøk viser varige adferdsendringer ved fostereksponering for felt så lave som 30-50 nT, men ikke for høyere og lavere felt (Fournier,2012). Hvis det finnes slike vinduseffekter, vil mye forskning som ser etter dose-respons sammenhenger feile. Det finnes mange rapporter som sannsynliggjør neurologiske skader.

Mengden av mineraler og sporstoffer, spesielt kalsium, i hjernen og andre organer forandres. (Shandela,1988). Inntak av sukker kan gjenopprette kalsiumbalansen. Sukkerhunger er et mulig faresignal. En norsk lege har påvist økt utskillese av kreatinin i urin etter kort tids felteksponering.

En svensk undersøkelse viser mer Alzheimer og aldersdemens ved eksponering for magnetfelt. Feltstyrken tilsvarer det som finnes i vanlige boliger (Feychting,1998). To metaanalyser konkluderer med sammenheng mellom felt og Alzheimer. (Garcia,2008. Jalilian,2018). Egen erfaring antyder at redusert feltbelastning utsetter sykdomsutviklingen. Alzheimer antas å bli en av våre mest behandlingskrevende og kostbare sykdommer.

Et økt antall kromosomskader er påvist blant personer som er utsatt for felt fra høyspentledninger. Antall barn født med misdannelser er høyere enn normalt (Shandela,1988). Flere rapporter sannsynliggjør fosterskader. Risikoen for abort var høyre ved bruk av gamle dataskjermer istedenfor lavstrålskjermer (Lindbohm,1992). Lavfrekvente magnetfelt kan øke enkelte kjemiske stoffers brystkreftutviklende effekt (Beniashvili,1991).

Uttrykket "skitten strøm" brukes om andre frekvenser i strømnettet en den normale 50 Hz vekselstrømmen. Lysstoffrør, sparepærer, datautstyr og elektronikk generelt, er viktige kilder. Fenomenet måles i Graham/Stetzer (G/S) med f.eks. et Stetzerapparat i husets stikkontakter. Det er lite kvalitetsforskning rundt temaet (de Vocht,2010). Selgere av skjermings- og måleutstyr dominerer diskusjonen.

Egne erfaringer fra målinger tilsier at felt fra "skitten strøm" er en avsporing med mindre betydning. Radiofrekvent stråling direkte fra kilder til "skitten strøm" er vanligvis et større problem enn signalet som følger ledningsnettet. Det er felt fra "ren strøm" som utgjør hovedfaren. Hvis ønskelig, kan en filtrere bort uønskede frekvenser ved å kjøpe billige "ferrite beads" fra Elfadistrelec.no.

En svensk undersøkelse sannsynliggjør at lavfrekvente magnetiske felt øker utskillelsen av kvikksølv fra amalgamfyllinger. I en saltløsning liknende spytt plassert foran enkelte dataskjermer økte utskillelsen 300-500%. En senere undersøkelse fra Norzink i Odda bekreftet forholdet. Ansatte ved smelteverk utsettes for meget høye felt. Det påvises høyere kvikksølvnivå i urinprøver etter arbeidsuker enn friuker.

I Norge er det en rettsavgjørelse på at elverkene har lov til å bygge høyspentledninger tett inntil huset ditt (Aftenposten,26.9.89). Begrunnelsen er ikke at høyspentledninger er ufarlig. De er bare ikke mer farlig enn elektriske apparater i hjemmet.

Arbeidsplasser nær høyspentledninger gir trolig redusert produktivitet. For eksempel flyttet gamle Tandberg, Norsk Data, Sysscan, og Bik Bok alle inn nær høyspentledninger før nedturen begynte.

Enkelte sykdommer bedres ved ferie i varme land. Felt fra strømnettet kan være en av de viktigste faktorene sammen med lys og varme. På Kanariøyene er feltnivået spesielt lavt pga. lite strømforbruk og jordkabler. I Tyrkia, Østen, og spesielt Hellas, er feltbelastningen ofte høy pga. dårlig ledningsnett.