Lys, søvnproblemer og depresjoner

Lys er viktigere for trivsel, opplagthet og døgnrytme enn allment antatt. Ikke bare lysmengde, men også fargetemperatur og usynlig flimring, påvirker helsen. Sol og naturlig lys har for eksempel en helt annen innvirkning enn lysstoffrør. Det er mye forskning som viser at spesielt økt mengde kunstig lys med blåaktig, kald fargetone om kvelden påvirker hormonsystemet vårt negativt. En metastudie som oppsummerer helseskadene fremhever døgnrytmeforstyrrelser og søvnproblemer som viktigst (Tahkamo,2019).

Sollys gir varme, velvære, og brun hud. D-vitaminer produseres i huden. Kolesterolnivået reduseres. Det er en målsetning å få mest mulig av utelyset inn i boligen. Vindusglass av kvarts slipper også inn det ultrafiolette lyset, men er kostbart. Naturlig lys fra peis, stearinlys, og månen skaper også trivsel. Slike svake lys om kvelden bidrar til en naturlig døgnrytme. Soveplassen bør være mørkest mulig.

Gamle lyspærer med gulaktig lys er gunstige for døgnrytme. Sparepærer og lysstoffrør bør unngås, spesielt om kvelden. LED pærer med varm fargetemperatur er bedre.

Lyset fra gammeldagse glødelamper ligner mest på utelys, men er vesentlig svakere. Det har et jevnt og fullstendig fargespekter tilsvarende regnbuen. Lysstoffrør og sparepærer har et ufullstendig fargespekter. De blinker også 50 ganger i sekundet. Døgnrytmen forstyrres, spesielt ved bruk av lysstoffrør om kvelden.

Et EU-direktiv forbyr vanlige lyspærer for å spare energi. Energisparingen i Norge, hvis man ikke har varmepumpe, er beskjeden fordi lyspærer bidrar til oppvarming i den mørke årstiden. Miljøregnskapet blir trolig negativt hvis en tar med at sparepærer og lysstoffrør er miljøfarlig avfall. LED-pærer er et bedre alternativ. Lyset er fullspektret og tilbys med en gunstig varm fargetemperatur.

Intuitivt oppfattes lysstoffrør som mindre behagelig enn glødelamper. Alle lyskilder med ufullstendig spekter kan med fordel unngås, inkludert utendørs gatelys, neon, plantelys, etc. Belys TV og dataskjermer godt. Vær også forsiktig med fargede brilleglass. Økt mengde kunstig lys med kald fargetemperatur forstyrrer døgnrytme og øker depresjoner, diabetes, blodtrykk, overvekt og kreft (Hatori,2017). Mye blått lys øker også øyeskader som grå stær, makuladegenerasjon og tørre øyne (Zhao,2018).

For lite lys til arbeidet kan gi øye- og nakkespenninger som igjen medfører hodepine og tretthet. Stol på øynene dine når det gjelder å vurdere lysmengde, men gjør en bevisst vurdering av forholdene. Vurder om reflekser eller kraftige kontraster er et problem. Sjekk synet hvis du stadig opplever mangel på lys.

Lys påvirker hormonbalansen og sentralnervesystemet. Man har ikke fått kunstig lys til å gi samme virkning på melatonin hormonet som naturlig lys. Melatonin utskilles av epifysen og kontrollerer bl.a. tretthetsfølelse, døgnrytme og sannsynligvis alvorlig sykdom. Merk også hvordan lys, og spesielt sollys, er plagsomt ved hodepine. Lys påvirker også hypofysen og produksjonen av kortisol og noradrenalin.

En undersøkelse viser at lavt melatoninnivå om natten påvirker utviklingen av brystkreft (Blash,2005). Blod fra kvinner som var utsatt for 90 minutters lys om natten virket direkte inn på svulstutviklingen. Kvinner med skiftarbeid har økt brystkrefthyppighet. Sjansen for å overleve kreft generelt er høyest for de som får påvist kreft i den lyse årstiden. Opptaket av fettesyrer ble også endret av melatoninmangelen.

Lys er elektromagnetiske stråler på samme måte som radiobølger, mikrobølger, infrarødt, UV, røntgen og gammastråler. Det er frekvensen, det vil si svingehastigheten, som skiller disse bølgetypene fra hverandre.

Det er også frekvensen som bestemmer fargen på lyset. Generelt ser det ut til at frekvensen på elektromagnetisk stråling er like viktig som intensiteten når det gjelder biologiske virkninger. Det er det blå og grønne lyset som påvirker oss mest. Bølgelengden 530 nm gir maksimal blokkering av melatoninproduksjonen.

Man snakker ofte om hvor trett en blir av sjøluften etter en båttur. Det er imidlertid ikke bare luften, men også lyset som gir denne virkningen. Blått lys fra sjø og himmel blokkerer melatoninproduksjonen. En føler seg våken. Kvelden etter øker melatoninnivået og en sover godt. En skitur i pent vær har samme funksjon.

Amerikanske forskere antyder at den økte mengden kunstig lys gir oss et kronisk "jet lag" på 4-5 timer. (Herald Tribune,9.2.1996) Døgnvillhet etter lange flyreiser, såkalt "jet lag", skyldes hovedsakelig melatoninforstyrrelser. Hos kvinner styrer melatoninet mye av østrogenproduksjonen. Det er sannsynlig at dette medvirker til en rekke helseproblemer, muligens også brystkreft. Se forøvrig kapittel "2.5 Lavfrekvente magnetiske felt" om melatonin.

Melatonin er også sentralt ved depresjoner. Norge har verdens høyeste hyppighet av vinterdepresjoner. (Aftenposten,20.1.97) Antydningsvis 15% av befolkningen har problemer. Vinterdepresjoner vil vanligvis bedres med lysbehandling. Lysbehandling bør prøves ved alle typer depresjoner, søvnproblemer, og diffuse plager generelt. Resultatene er meget gode. Mange har kunnet slutte med psykofarmaka, sovepiller, lykkepiller, og andre medisiner.

Dataskjermbrukere blir ofte B-mennesker, spesielt ved mye blå og grønne farger på skjermer sent på dagen. Det er viktig med mye naturlig lys på slike arbeidsplasser. Unngå kombinasjonen av lysstoffrør og dataskjermer. Hvis en har problemer med å våkne, kan en eksperimentere med kraftig blått lys i soverommet om morgenen.

På dagtid bør kunstlyset tilsvare solens blå lys. Mye blålig lys med en fargetemperatur på 5600 Kelvin er ønskelig. Dette gjør oss effektiv og våkne. Om kvelden bør gult lys fra vanlige lyspærer eller LED lys dominere. Bruk lite lys. Fargetemperaturen bør være under 3000 Kelvin. Dette gir en naturlig døgnrytme. Generelt bør mest mulig utelys slippes inn. Velg oppholdsplass med lys fra vindu til lesing og lignende.

Soling har mange gunstige virkninger. Skremselspropagandaen om sol som årsak til hudkreft er dårlig dokumentert. Mye skyldes kosmetikkbransjens ønske om å selge solkrem og legemiddelbransjen ønske om lavt D-vitaminnivå i befolkningen.. Enkelte faktorer peker i retning av at solkrem, ikke sol, er årsak til hudkreftøkningen. Stol på kroppens signaler om hva som er fornuftig solmengde pr. dag. Solkrem reduserer produksjonen av D-vitaminer.

Sol får blodårene i huden til å utvide seg. Problemer med sår, infeksjoner, sopp, kviser, eksem og psoriasis bedres. UV strålene reduserer nivået av kolesterol slik at oksygenopptaket i blodet bedres i flere dager. Høyt blodtrykk reduseres. Forbrenningen av karbohydrater bedres og overskuddet øker. Mosjon virker mer slankende i sollys.

De som er født i april har størst fare for å utvikle diabetes, multiple sklerose, og autoimmune sykdommer som revmatisme. Lavest risiko har de som er født i oktober (Disanto,2012). Solens D-vitamin produksjon er antatt årsak. De som får en kreftdiagnose på våren har 20% bedre overlevelsessjanse enn de som får den på høsten. Covid-19 pandemien blomstret opp hver høst når sommerens D-vitaminer var brukt opp. Tilsvarende skjer for influensa.

Unngå solarier. Kroppen utsettes ikke for slike strålingssjokk i naturen. Synlig lys produserer et enzym som reparerer skader forårsaket av de brunende UV strålene. Norge har sammen med Israel verdens høyeste hyppighet av hudkreft. Den farlige hudkrefttypen malignt melanom økte lenge med 10% i året, men ser nå ut til å stabilisere seg.

Etter 2-3 dager med gråvær og lite naturlig lys blir mange i merkbart dårligere humør. En føler seg trett pga. forstyrret døgnrytme. Kraftige døgnrytme-forstyrrelser, som ved "jet lag", kan ofte gjøre en uopplagt i opptil en uke. Skiftarbeid er en alvorlig helsebelastning som bl.a. øker risikoen for brystkreft.

Det kommer noe forskning om biologiske virkninger av farger som bl.a. bestrider Herings fargelære (Conway, 2023). En studie viser at hjernen gir røde synsinntrykk prioritet overfor synsinntrykk i andre farger (Mentzel,2017). Vi vet at farger påvirker enkelte hormoner og enzymer. Det er også klart at mennesker engasjerer seg sterkt i bruk av farger.

Farger har en del relativt aksepterte virkninger. En varm fargetemperatur aktiverer følelser, mens en kald fargetemperatur stimulerer tankefunksjonen. Klare farger og kontraster virker oppkvikkende, mens duse farger beroliger. Rødt og gult gjør at vi oppfatter et rom som lite. Blått og hvitt har den motsatte virkningen.

Det er mulig å skape helt nye stemninger i et rom ved å endre fargene. For noen er fargeendringer tilstrekkelig til å fjerne mistrivsel i en bolig. Mange blir også fornøyde etter å ha brukt flere og kraftigere farger enn det som er vanlig i dag.

Speil og speilvegger kan utnyttes for å spre naturlig lys innendørs. I kinesisk "Feng Shui", kunsten å plassere boliger og gjenstander i maksimal harmoni med naturen, har speil en viktig oppgave. Feng Shui er ennå levende i Hong Kong og er brukt ved planlegging av moderne skyskrapere.

Speil bak grønne planter vil øke lysmengden og plantenes luftrensende effekt. Lyset er motoren i prosessen. Det er spesielt enkelte grønne planter som har gunstig virkning på avgasser som f.eks. formaldehyd.