Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2020
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

En naturlig løsning for et sykt helsevesen

Cand.Scient. M.Lande

Aldri har samfunnet brukt større ressurser på helsevesenet, men folk blir likevel sykere og sykehuskøene øker. Utviklingen er en nødvending konsekvens av hvordan helsevesenet styres. Operasjoner, medisiner og behandling subsidieres, dvs. staten premiere indirekte sykdom. Samtidig får markedskreftene styre legemiddelindustrien og i økende grad også sykehusene. Uten sykdom får ikke legemiddelindustrien solgt sine medisiner. Og sykehusene får ikke solgt stykkprisbetalte operasjoner. Foretak som gjør folk kronisk behandlingstrengende blir lønnsomme. Rimelige og naturlige behandlingsformene som forebygger eller helbreder utkonkureres. For å unngå kollaps i helsevesenet må statens subsidiering dreies mot premiering av "friskhet" isteden for sykdom.

Naturlige behandlingsformer

Naturmedisin og naturlige behandlingsformer kan ikke patenteres. Dette gjør at de lett utmanøvreres av legemiddelindustrien. Produsenter av naturmedisin kan ikke finansiere de skyhøye kostnadene til dokumentasjon av virkningene. Kravene skrus opp slik at kun patenterbare syntetiske legemidler godkjennes.

Det gis noe støtte til forskning på naturlige behandlingsformer, og noe utføres av idealister. Medisinske tidsskrift presenterer mange forskningsresultater som viser at enkle og naturlige helsetiltak er effektive. Forskningsresultatene får likevel ingen konsekvens for helsevesenet. Dette skyldes at ingen kan finansiere markedsføringen av funnene. De drukner i mengden av publisert materiale. Legene kjenner ikke til mulighetene.

I tillegg er det lite lønnsomt å kurere sykdom. Det økonomisk optimale er å holde pasienter levende, men kronisk syke slik at de krever kontinuerlig medikamentering. Den omfattende statlige subsidieringe av slike behandlinger gir muligheter for å kjøpe opp eller diskreditere konkurrenter som forsøker å kurere sykdommen.

Fritt helsevalg

I dagens helsevesen er det legene, ikke du som pasient, som bestemmer hvordan en sykdom skal behandles. Om ikke dette alltid skjer direkte, så er legene i hvert fall en sentral premissgiver for dine avgjørelser. Rådene går nesten uten unntak i retning av syntetiske legemidler eller operasjoner.

Det offentlige betaler alt vesentlig ved slike behandlinger. Behandlingene blir lønnsomme og gir igjen grunnlag for økt markedsføring overfor legene. Dette overdøver kunnskapen om mer effektive og rimeligere ikke-patenterbare helsetiltak og naturlige behandlingsformer.

For å komme ut av den onde sirkelen må pasientene, istedenfor legen, velge behandlingsform. Nødvendig informasjon om enkle helsetiltak og naturlige behandlingsformer må gjøres tilgjengelig. Dette vil skje automatiske hvis helsevesenet forandres slik at det blir lønnsomt å gjøre folk friske.

Subsidiering av "friskhet"

Hvordan kan helsevesenet endres til å subsidiere at folk er friske istedenfor behandlingstrengende? Fundamentet i en slik helsepolitikk må være at behandlere har økonomisk nytte av at pasientene holder seg friske. Mange praktiske problemer vil oppstå, men hovedprinsippet kan gjennomføres.

Hver enkelt person må fritt velge en behandler, eller en sammenslutning av behandlere, som ansvarlige for sin helse. Det må settes opp målbare kriterier for friskhet, f.eks., ingen bruk av reseptbelagte medisiner, ingen behov for operasjoner, lavt sykefravær fra jobben, intet behov for hjemmehjelp eller plass på eldreinstitusjon, ingen innleggelse på psykiatriske institusjoner, egen opplevelse av å være frisk, og lignende. De ansvarlige behandlerene tildeles statsstøtte så lengde friskhetskriteriene er oppfylt. På sikt vil et mer sofistikert system med grader av friskhet og grad av bedring for kroniske sykdommer være nødvendig.

Pasienten betaler noe for hver konsultasjon, eventuelt et fast periodisk beløp. Dette sikrer at behandlingen er reell og oppleves som nyttig. Behandlere som er med på ordningen må ikke kunne sile bort syke, og derved mindre lønnsomme, pasienter som oppsøker dem.

Behandlerene kan være leger, psykologer, fysioterapeuter, urtemedisinere, akupunktører, homøopater, kostholdsrådgivere, og andre former for behandlere og rådgivere markedet ønsker. Pasientene skal kunne velge fritt ut fra behandlingstilbud og oppnådde resultater. Resultatet hver behandler, eller sammenslutning av behandlere, har oppnådd i forhold til å oppfylle friskhetskriteriene, må være offentlig tilgjengelig. Det må også framgå hvilke resultater behandleren har med hver av de vanligste sykdommene.

Et vanskelig forhold med modellen vil være at syke mennesker kan bli påført store kostnader. På samme måte som i dag må det være et tak på hva en enkelt person skal betale selv.

Statens kostnader ved subsidiering av friskhet bør i utgangspunktetet balanseres med reduksjonene i utgifter til institusjonsplasser, medisiner, tradisjonell behandling, og sykefravær.

Målbare resultater

Naturlige behandlingsformer kritiseres ofte for ikke å være objektivt målbare. For eksempel er det tilnærmet umulig å foreta dobble blindtester på kostholdsendringer, mosjon, akupunktur, soneterapi, psykologisk veiledning, lysbehandling, avslapningsøvelser, massasje, endret arbeidsstilling, bedret ventilasjon, etc. Kravet om dobble blindtester favoriserer alltid medisinløsninger.

Ordningen beskrevet over gjør resultatene av enkle og naturlige behandlings-former målbare mot hverandre og mot skolemedisin. Behandlernes resultater vil vise hvilke som virker og hvilke som ikke virker. Og subsidieringen av friskhet vil gjøre at de mest effektive overlever, mens de mindre effektive behandlingene utkonkureres.

Hjertesykdommer som eksempel

Det er skapt et feilaktig bilde av skolemedisinens resultater. Under 20% av skolemedisinens behandlingsformer er vitenskapelig dokumentert som effektive. Helsetilbudene rundt hjerte- og karsykdommer er et av mange eksempler på vårt syke helsevesenet.

Legemiddelbransjen forsøker å definere risikofaktorer som høyt kolesterolnivå eller høy blodtrykk. Dette gjør det mulig å selge forebyggende medisin til friske mennesker. I tillegg kan det selges et stort antall kolesteroltester.

Den beste indikatoren på fare for hjerteinfarkt er ikke blodtrykk eller kolesterol, men en kløft tvers over øreflippen pga. fettavleiringer. Dette er publisert i medisinske tidsskrift så tidlig som i 1973 og verifisert i ca. 30 senere undersøkelser. Kløften er lett å observere. Den muliggjør ikke lønnsomt salg av medisinske tester. Knapt noen leger kjenner derfor til forholdet.

Mange blir lurt av legemiddelindustriens manipulering med statistikker. Man snakker f.eks. om undersøkelser som viser at medikamenter gir imponerende 17%, 34% og 44% reduksjon i risikoen for hjerteinfarkt. At dette betyr hhv. 1.2%, 1.3% og 0.9% mindre sjanse for hjerteinfarkt for befolkningen totalt blir underslått. Årsaken er at riskreduksjonstallene ikke tar hensyn til størrelsen på gruppene som undersøkes og at de fleste hjerteinfarkt forekommer i gruppen uten f.eks. høyt kolesterolnivå.

Og bivirkningene av kolesterolmedisiner er betydelige og omfatter alvorlige depresjoner, selvmord, for kronisk tretthet, muskelsykdommer, leverskader, og benmargsskader. Flere undersøkelser viser at medisinbrukerene har høyest dødsrisiko totalt, til tross for lavere hjerteinfarkthyppighet.

Bieffektene hører vi lite om. Unntaket er for acetylsalisylsyre som finnes i vanlig Globoid, Albyl, Aspirin, etc. Acetylsalisylsyre forebygger hjerteinfarkt. Det er billig, finnes naturlig i planter, og kan ikke patenteres. Fordi acetylsalisylsyre truer fortjenesten til kolesterolmedisinene, markedsføres bieffektene med mulige mageproblemer så grundig at folk skremmes bort.

Det er også vist at en forkjølelseslignende bakterie er en sentral faktor ved hjerteinfarkt. Denne kan effektivt behandles med en type antibiotika. Forskning har bl.a. blitt avblåst fordi resultatene var så oppsiktsvekkende gode at det var uetisk ikke også å gi behandlingen til kontrollgruppa. Antibiotika er billig, og behandlingen truer salget av kolesterolmedisiner o.l. Legemiddelbransjens mottrekk er å kreve mer forskning. Mersalg av billig antibiotika kan ikke finansiere denne forskningen, og muligheten til enkelt å fjerne vår viktigste dødsårsak vil forsvinne i intet. Selv ikke etter et hjerteinfarkt blir du som pasient informert og gitt muligheten til å velge antibiotikabehandling for å unngå et nytt infarkt. Paradoksalt nok selges gjerne denne type antibiotika mot kviser.

Det er overveiende sannsynlig at naturmedisinsk behandling og veiledning om ikke-patenterbare tiltak er bedre enn legemidler til å bekjempe hjerteinfarkt. En lang rekke billige og ufarlige tiltak er dokumentert mer effektive en kolesterolmedisiner o.l. Kun rådgivning om tiltak som å bruke kløften over øreflippen som indikator for nytten av kost- og livsstilsendringer kan hjelpe mange.

De fleste hjerteoperasjoner er muligens unødvendige. Operasjoner er lønnsomt for sykehus, leverandører av medisinsk utstyr, og legemiddelselgerne. Det er langt mindre penger å tjene på alternativ behandling med EDTA. EDTA er et ikke lenger patenterbart middel som injiseres i blodet og tar med seg avleiringer i åreveggene og tungmetaller ved utskillelsen. Metoden kan trolig gjøre mange operasjoner unødvendige, men nevnes ikke som alternativ for pasientene slik at de kan velge.

Ved akutt hjerteinfarkt kan også nytten av legemidler og høyteknologisk medisinsk utstyr trekkes i tvil. Etter et hjerteinfarkt blir enkelte liggende uten mulighet for transport til sykehus eller legehjelp. Flere undersøkelser viser at denne gruppen har samme overlevelsessjanser som de som umiddelbart fraktes i ambulanse til nærmeste sykehus for full medisinsk oppfølging.

Start et prøveprosjekt

Helsevesenet gir full fart med markedskreftene, men i fullstendig feil retning. Subsidieringen av sykdom er i ferd med å gjøre størstedelen av befolkningen behandlingstrengende. Start et prøveprosjekt med fritt helsevalg, tilbud om naturlige behandlingsformer, og statlig subsidiering av helse istedenfor sykdom. Det finnes både behandlere og pasienter som ønsker å prøve en slik ordning.

Svært mange ønsker å prøve naturlige behandlingsformer som alternativ til skolemedisin, spesielt ved kroniske lidelser. Mye usikkerhet knytter seg til valg av behandling og de forskjellige behandlernes seriøsitet. Med en helsemodell som skissert, vil publikum kunne vurdere resultatene av både skolemedisinske og naturlige behandlingstilbud i forhold til sine helseproblemer.

Modellen vil trolig gi vesentlig bedret folkehelse, og f.eks. fjerne helsekøene. Det blir mulig å utnytte det beste fra naturmedisin, enkle behandlingsformer, og forebyggende helsetiltak. Og ikke minst, legeindustriens enorme ressurser vil måtte dreies mot å gjøre folk friske.