Temperatur, trekk og strålevarme

Tilpass i utgangspunktet temperaturen i boligen til eget trivselsnivå innen området 18 - 24° C. Dette varierer fra person til person. Trivselstemperaturen vil også avhenge av aktivitetsnivå, luftfuktighet, årstid, trekk, alder o.l. På kvelden og natten bør temperaturen være noe lavere enn på dagtid slik det er i vårt naturlige miljø.

Utetemperatur påvirker oss, men muligens indirekte via samvarierende faktorer. Det er noe økt dødelighet fra hjerte og karsykdommer på kalde vinterdager, mens varme sommerdager gir økt dødelighet fra luftveissykdommer (Chen,2016). En metastudie vise også noe økt sykelighet og dødelighet i varme bydeler med lite vegetasjon enn ellers i de samme byene (Schinasi,2018).

For lav temperatur skaper en beskyttelsesreaksjon i kroppen. Muskler strammes og det kan oppstå stressplager. For høy temperatur gir slapphet og redusert tenkeevne. Avgassing fra de fleste bygningsmaterialer øker med temperaturen. Ved innemiljøplager bør reduksjon av temperaturen ned til 18 grader testes ut.

Temperaturforskjeller på over 3 grader mellom gulv og hodehøyde kan gi hodepine. Det samme gjelder sterk strålevarme mot hodet fra ovner, takvarme og lamper. Trekk reduserer trolig motstandskraften mot infeksjoner, f.eks. forkjølelse. Med dagens tette boliger er det vanskelig å oppnå god ventilasjon uten å skape trekk. Varmepumper gir også trekk. Generelt anbefales diffusjonsåpne vegger, ikke ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsspesialister anbefaler ofte en jevn temperatur. Dette er ugunstig. I vårt naturlige miljø varierer temperaturen med døgnet og årstiden. Konstant innetemperatur i vinterhalvåret ødelegger denne temperatursyklusen. Temperatur er med å styre vår døgnrytme og produksjon av hormoner. Soverom bør ha boligens laveste temperatur (Quinn,2017). Optimal søvnkvalitet er også avhengig av at temperaturen synker i timene før en legger seg (Lærum,1988).

Legg betydelig vekt på egen trivsel, ikke bare energiøkonomisering. Stress, og helsesvikt er også en trussel for verdens framtid, ikke bare energimangel og klimaendringer. Bruk gjerne termostatstyring i hvert rom. Tidsbrytere i tillegg gjør det mulig å redusere kvelds og nattemperaturen. Enkle løsninger er bedre enn "smarthus"-teknologi som gir unødvendig stråling og ofte tekniske problemer.

Lav temperatur øker forbrenningen i kroppen. Dette må være vår minst kjente slankemetode. Et 15 minutters kaldt karbad viser seg å ha like slankende virkninger som en joggetur. Den økte forbrenningen kan vedvare i opptil et døgn. Langsom tilvenning til lavere innetemperatur er nødvendig for ikke å fryse.

Muggsoppsporer i luften kan gi frysninger uten at temperaturen er lav. Røde og gule farger i motsetning til hvitt og blått gir en opplevelse av varme. Stress medfører ofte kalde hender og føtter. Varme og svette ved aktivitet er bra. Dette er en måte kroppen kvitter seg med avfallsstoffer på. Mange studier viser positive helseeffekter av sauna (Hussain,2018).