Kosthold og sykdom
|
Mange
sykdommer kan begrenses eller kureres ved forbedret kosthold. Kvalitet og
næringsinnhold i moderne mat er redusert. Intensivt jordbruk, industrialisering
og konservering har vært de sentrale målsetningene.
|
Moderne mat
D-vitaminer og helse
Lett-produkter
|
Konservert mat har redusert innhold av næringsstoffer. Anbefalt daglig dose av vitaminer og mineraler bygger
ikke på tung vitenskapelig dokumentasjon. (Ali,1995) Dosene er generelle og er ikke tilpasset forskjellige
sykdomstilstander. Etter mange års fortielse, ser det f.eks. ut til at økt D-vitamin inntak anerkjennes som
sykdomsreduserende. Derimot er det et ikke-tema at store mengder konserveringsmidler i f.eks. lettbrus trolig
skader tarmfloraen og gir overvekt fordi halvparten av maten ikke lengre går til bakterievekst.
|
Kosttilskudd
Vitaminer og mineraler
|
Selv om en unngår all industriell mat, kan kosttilskudd være aktuelt. For eksempel er de
livsviktige omega 3 fettsyrene systematisk avlet bort fra korn. Dette er gjort fordi
fettsyrene raskt harskner og ødelegger kornets holdbarhet. (Erasmus,1993). Korn brukes som
dyrefor og i større og større grad som fiskefor slik at omega 3 også fjernes fra fisk og
kjøtt. I industriell mat raffineres fettsyrene bort. Omega 3 tilskudd har hjulpet mange
til bedre helse.
|
Statelige råd om kost
Overvekt og fett
|
Mange har ment at statelige ernæringsråd har lagt mest vekt på jordbrukets og
næringsmiddelindustriens interesser. Nå har også klimahensyn tatt med i vurderingene av hva som er et sunt kosthold.
Det har f.eks. vært vanskelig å få fokus på at hurtigopptagelige karbohydrater, ikke fett, er hovedårsaken til overvekt.
Karbohydratene i f.eks. hvete, poteter og sukker øker insulinnivået som igjen
blokkerer fettforbrenningen. Overvekt øker faren for diabetes og hjertesykdom.
|
Vitaminer og mineraler
|
Legemiddelindustrien diskrediterer vitaminer, mineraler og naturmedisin fordi slike produkter
ikke kan patenteres. Inntektsmulighetenen blir således beskjedne. Dette betyr ikke at alle
kosttilskudd er gunstige for alle. Alt som har en helsemessig virkning, kan også ha
bivirkninger. For eksempel ser det ut til at C-vitaminer øker plagene til noen reumatikere.
Legeutdannelsen inneholder nesten ikke ernæringskunnskap. Under adresser listes enkelte
leger og naturmedisinere som anbefales.
|
Kostholdsinformasjon
|
Denne
rapporten går ikke ytterligere inn på kosthold. For forslag til
kostholdsendringer, kosttilskudd, og naturmedisinsk behandling henvises til
"Encyclopedia of natural medicine". Se nedenfor. Her beskrives vanlige
sykdommer og vitenskapelig dokumenterte behandlingsforslag. Det finnes mange andre
kilder, men det har blitt mye useriøst innen alternativ medisin.
|
Referanser:
|
Murray, M. 2012 "Encyclopedia of natural medicine", Atria Books, London
Ali,M. 1995 "RDA - rats, drugs and assumption", LifeSpan, N.Y.
Erasmus, U. 1993 "Fats that heal, fats that kill", Alive Books, Canada |
Adresser:
|
Aud Aardal, Røykenvn 70B, 1386 Asker. T 66 78 75 40 (Akupunktur, soneterapi)
Nimoklinikken, Lege Anna Katrine Ljøgodt, Øvre Storgate 4-6, 3018 Drammen. T 31 30 09 11
Balderklinikken, Munchsgt 7, 0165 Oslo. T 22991700
(Allergier, kosthold, naturmedisin, leger, laboratorium)
Hanne Beate Halseth, Asnestoppen 7, 3222 Sandefjord. 99 74 58 59 (Kostholdsveiledning)
Irene Korsmo, Eureka, Rådmann Halmrasts vei 4, 1337 Sandvika. 67 55 00 90 (Naturmedisin)
Jens Veiersted, Nutriterapi as, Øverbergveien 46A, 1397 Nesøya. T 916 51 800
(Kostholdsveiledning)
Kilden Helse, Lege Roald Strand, Ole Vigsgt 16, 0366 Oslo. T 958 79 832
(Miljømedisin og ernæring)
|
|