Adrenalin
|
Hormon
som forbereder kroppen på nødssituasjoner som kamp eller flukt. Øker
hjertefrekvensen, øker blodsukkeret, utvider blodårene. Knyttet til
aggressivitet. Utskilles av binyrene. Adrenalin kan også skilles ut av
endetrådene til det sympatiske nervesystemet. Manglende adrenalin gir tretthet,
apati, depresjon, forvirring, konsentrasjonsvansker, handlingslammelse, og
sukkerhunger.
|
Antioksidant
|
Stoffer som uskadeliggjør såkalt frie radikaler i kroppen. Frie radikaler
er svært reaktive molekyler som er sentrale ved flere helseproblemer. Enkelte vitaminer
og mineraler er viktige antioksidanter, f.eks. vitamin C, vitamin E, og sink. Selen er også
viktig for å redusere frie radikaler.
|
Ampere
|
Måleenhet
for strømstyrke. Forkortes A. Strømstyrken er årsak til magnetiske felt.
|
Bioelektrisitet
|
Svak
elektrisk strøm og spenning som spiller sammen med de kjemiske reaksjonene i
livsprosessene.
|
Bq
|
Bequerell.
Måleenhet for radioaktiv stråling.
|
dB
|
Desibel.
Enhet for måling av lydstyrke. Energien i lyden dobles for hver tredje dB.
|
Dopamin
|
Biokjemisk stoff
som påvirker nervesystemet og er knyttet til belønningsmotivert adferd.
|
Dosimeter
|
En
måler for å måle doser, f.eks., av radongass.
|
EEG
|
Elektroencefalogram.
Diagram som viser de elektriske svingningene i hjernen. Disse hjernebølgene
avspeiler for eksempel sinnstilstander, stressnivå, og søvnfaser.
|
Eksitere
|
Brukes
om tilførsel av energi til et molekyl som ikke er sterk nok til å ionisere det. Ved ionisering av molekyler
i kroppen kjenner man godt til mekanismen som kan gi f.eks. kreft. Ved eksitasjon kan det også oppstå biologiske
virkninger via radikal-par elektroner i molekyler som utsettes for magnetfelt.
|
Elektromagnetisk
forurensning
|
Fellesbetegnelse
for all menneskelagd elektromagnetisk stråling, elektriske felter, magnetiske
felter, og ladde partikler. Den elektromagnetiske strålingen omfatter
gammastråling, røntgenstråling UV-lys, lys, infrarøde stråler, mikrobølger,
radio bølger, og lavfrekvente elektromagnetiske felt.
|
Elektromagnetisk
stråling
|
Fellesbetegnelse
for gammastråling, røntgenstråling UV-lys, lys, infrarøde stråler, mikrobølger,
og radiobølger.
|
Formaldehyd
|
Gass
som kan gi betydelige helseplager i boliger. Stammer hovedsakelig fra
sponplater, andre limte bygningsmaterialer, lim, maling, tekstiler, vaskemidler, og
røyking.
|
Formaldehyddonorer
|
Stoffer som avspalter formaldehyd. Brukes til konservering i bl.a. kosmetikk, hårpleieprodukter, barberingskremer,
solkremer og flytende såpe. Formaldehyd framgår da normalt ikke av innholdsfortegnelsen. Eksempler på slike stoffer er
Quarternium-15, imidazolidinyl urea, diazolidinyl urea, dimethyloldimethyl hydantoin (DMDM), natriumhydroxymethylglycinate
(glycine) og bronopol. Gir ofte kontaktallergi.
|
Frekvens
|
Svingninger pr sekund. Brukes både for lyd og elektromagnetisk stråling.
Måleenheten er hertz, forkortet Hz. Kilohertz (KHz) er tusen svingninger per sekund.
Megahertz (MHz) er millioner svingninger og Gigaherz (GHz) er millarder.
|
Frie radikaler
|
Frie radikaler er molekyler som har uparede elektroner i en elektronbane. Dette gjør dem svært
reaktive og kan føre til helseskader. Frie radikaler dannes både i mat og i kroppen, typisk ved
okisdering. Antioksidanter, som f.eks. vitamin C, kan brukes for å redusere slike helsefarlige
reaksjoner.
|
GHz
|
Gigaherz,
dvs., 1 000 000 000 svingninger pr sekund.
|
Hormon
|
Kjemiske
stoffer som styrer diverse viktige prosesser i kroppen. Eksempler på hormoner
er insulin, adrenalin, kortison, tyroksin, etc. De er vanligvis tilstede i små
mengder, men har stor innvirkning.
|
Hygrometer
|
Måler
for luftfuktighet. Fuktigheten måles i prosent av det maksimale vanninnholdet i luften før det blir kondens, dvs. som relativ
fuktighet (RF). Kald vinterluft får lavere relativ fuktighet når den varmes opp inne.
|
Impulslyd
|
Støytopper
som skiller seg ut fra det normale lydnivået, f.eks., smell.
|
Infralyd
|
Ikke
hørbare lyder, dvs. dype lyder under 20 Hz. Kan oppleves som vibrasjoner.
Vanligvis er området 1-20 Hz det man kaller infralyd.
|
Infrarød
stråling
|
Elektromagnetisk
stråling mellom mikrobølger og synlig lys. Vi oppfatter dette som
varmestråling.
|
Ion
|
Ladd
molekyl, dvs., antall positive ladninger er forskjellig fra antall negative
ladninger.
|
Ioniserende
stråling
|
Radioaktiv
stråling, røntgenstråling, og deler av UV spekteret. Denne strålingen skader
mennesker ved å rive løs elektroner fra molekylene i kroppen. Det ladde
molekylet kalles et ion. Ioniserende stråling er kreftfremkallende.
|
Kortison og kortisol
|
Kortison er et hormon som har til oppgave å bekjempe stress i kroppen. Det bremser immunsystemet og bidrar
til heling av skader. Kortison er et legemiddel som omgjøres til kortisol i kroppen.
|
Lavfrekvent
elektrisk felt
|
Det
elektriske feltet fra vekselstrøm, f.eks., høyspentledninger og elektriske
apparater. Spenningen som lager strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet.
Feltet vil derfor endres med en frekvens på 50 Hz. Det elektriske feltet
trenger i liten grad gjennom vegetasjon, husvegger, klær, o.l.
|
Lavfrekvent
magnetisk felt
|
Det
magnetiske feltet fra vekselstrøm, f.eks., høyspentledninger og elektriske
apparater. Strømmen skifter retning 50 ganger i sekundet. Feltet vil derfor
endres med en frekvens på 50 Hz. Det magnetiske feltet trenger gjennom alle
bygningsmaterialer nesten upåvirket.
|
Lavfrekvent
stråling
|
Begrepet
bruke tidvis som fellesbetegnelse for lavfrekvente elektrisk felt og lavfrekvente magnetisk felt. Ved måling og
skjermingstitltak er det viktig å skille mellom de to typene felt.
|
MHz
|
Megahertz,
dvs., 1 000 000 svingninger pr sekund.
|
Melatonin
|
Hormonlignende
stoff som styrer bl.a. døgnrytme og tretthetsfølelse. Utskilles av epifysen.
Kraftig lys som treffer øynene stopper produksjonen av melatonin, dvs., gjør en
våken. Blålig lys har størst effekt. Hos dyr styrer melatonin dvaletilstanden.
|
Membranprosess
|
Cellene i kroppen er omgitt av en membran. Denne slipper primært næringsstoffer inn og avfallsstoffer ut.
Signalstoffer til og fra andre celler passerer eller påvirker også cellemembranen.
Dette kalles membranprosesser. I cellen er det i tillegg organeller som er omgitt
av egne membraner.
|
Metaanalyse
|
Forskning som oppsummerer tallmaterialer fra flere andre forskningsrapporter som ofte kan ha
forskjellige konklusjoner. Som grunnlag velger man vanligvis alle publiserte studier som møter
diverse kvalitetskriterier for forsking.
|
Mikrobølger
|
Elektromagnetiske
bølger som ikke finnes naturlig på jorden. Brukes til radar, mikrobølgeovner,
mobiltelefon, trådlst internett, Bluetooth og punkt-til-punkt kommunikasjon. Frekvensområde 1-100 GHz.
Bølgelengde 0,3-30 cm. Noen steder brukes 300 MHz, dvs. 0.3 GHz, som nedre grense for mikrobølger.
|
Mikroorganismer
|
Bakterier,
sopp, alger og vanligvis virus. Begrepet er ikke nøyaktig definert og omfatter tidvis også mykoplasmer, protozoer,
og enkle flercellede organismer.
|
Millimeterbølger
|
Elektromagnetisk
stråling. Brukes tidvis om frekvensene mellom mikrobølger og infrarødt lys.
|
Mykotoksin
|
Giftig stoff fra mugg. Enkelte muggsopparter utskiller sterkt kreftfremkallende
stoffer, f.eks. Aspergillus Flavus og Aspergillus Niger som utskiller aflatoksin.
Aspergillus Ochraceus produserer ochratoxin som bl.a. gir alvorlig nyreskader.
Mykotoksiner utgjør en helsefare både i mat og luft.
|
mSv
|
Millisievert. Et mål for strålebelastningen et menneske utsettes for fra radioaktive kilder.
Denne enheten fanger opp at alfastråling er vesentlig farligere enn gamma- og betastråling..
|
Noradrenalin
|
Hormon
som opptrer sammen med adrenalin og har tilsvarende virkninger.
|
pH
|
Enhet for måling av surhet i vann. En pH verdi under 7 betegner en syre. Vann har en pH på 5.5-6.5 med
naturlig oppløsning av gasser fra luften. Verdiene for surhet varierer normalt fra pH 0 til 14. Null
er surest, mens 14 er mest basisk. Spesielle syrer kan ha verdier under 0 og spesielle baser kan ha
verdier over 14.
|
Plast
|
Samlebetegnelse
for en rekke forskjellige kunststoffer, f.eks., polyetylen, polymetylpenten,
polyvinylklorid, polystyren, polyuretan, teflon, styroacrylnitril og
polykarbonat.
|
Proteinfolding
|
Våre ca. 23 000 gener
er mal for proteinene kroppen lager. Et protein er en lang kjede av aminosyrer. Svak elektrisk påvirkning mellom egne aminosyrer
og andre molekyler påvirker hvordan proteiner folder seg sammen i komplekse strukturer. Proteiner som folder og åpner seg,
er sentralt i alle livsprosesser. De reagerer med andre proteinger på denne måten og sender eller blokkerer signaler om hvordan
celler i kroppen skal fungere. Forskjellige typer vev produserer forskjellige proteiner selv om cellene har de samme
genene.
|
PVC
|
Polyvinylklorid.
Vanlig plaststoff som brukes i bl.a. gulvbelegg, og baderomstapeter. PVC anses
av mange som det mest miljøskadelige plaststoffet.
|
Radar
|
System
som gjør det mulig å overvåke luft og sjøområder. Brukes bl.a. på båter, fly,
flyplasser, og av militære. Sender ut mikrobølgepulser og måler hva som
reflekteres tilbake. Dette gjør det mulig å bestemme avstand og hastighet på
fly, båter, m.m.
|
Radikal-par magnetsensitivitet
|
Dette er en
komplisert mekanisme som gjør at magnetiske felt kan påvirke kjemiske reaksjoner og derfor gi biologiske effekter,
Mekanismen ble kartlagt via eksperimenter på 1970 tallet. Forenklet kan elektroner ved kjemiske prosesser hoppe mellom
elektronbaner rundt molekyler og gi par av radikaler. Elektronene kalles radikal-par og kan ha to typer spinn. Spinn
kan påvirkes av magnetfelt og dette kan igjen endre enkelte kjemiske prosesser. Trekkfuglers innebygde kompass styres
av en slik mekanisme.
|
Radondøtre
|
Radioaktive
stoffer som oppstår når radongassen spaltes, f.eks., Polonium, Bismuth og Bly.
Radioaktive grunnstoffer kan gå over i nye grunnstoffer idet de sender ut
stråling.
|
Resonans
|
Svingninger
som er i takt. Brukt om elektromagnetiske bølger som skaper resonante
svingninger i biologisk materiale. For eksempel mikrobølger som får
DNA-molekyler til å svinge i resonans.
|
Serotonin
|
Neurotransmitter.
Et stoff som er sentralt for kommunikasjonen mellom hjernecellene. Aktivt i
helingen av skader. Påvirker bl.a. muskelspenninger og blodårenes
gjennomtrengelighet. Serotoninforstyrrelser medfører depresjoner, søvnløshet,
irritabilitet, angst, migrene, kvalme, synsforstyrrelser, leddsmerter,
hjertebank, kaldsvette, utslett, betennelser, hevelser, svimmelhet, skjelving,
øyeplager, m.m.
|
Spekter
|
Et
sammenhengende frekvensområde, f.eks., fargespekteret i lys.
|
To-polede
brytere
|
En
elektrisk ledning består av to ledere. To-polede brytere kutter forbindelsen i
begge ledningene. Herved unngås lavfrekvente elektriske felt fra ledninger
etter bryteren.
|
Toksin
|
Giftstoff,
for eksempel, fra sopp eller bakterier.
; |
Tyroksin
|
Hormon
som påvirker stoffskifte, bl.a., omdannelsen av næring til energi.
Tyroksinforstyrrelse kan gi en serie diffuse plager. Er avhengig av jod.
|
Ultrakortbølge
|
Radiobølger
i frekvensområdet som benyttes av FM, DAB og TV sendere. Vanligvis omtales frekvensområde 30-300 MHz som
ultrakortbølger.
|
Volt
|
Måleenhet
for elektrisk spenning. Forkortes V. Strømnettet har en spenning på 220V
vekselstrøm. Spenning er årsak til elektriske felt.
|
Østrogen
|
Kvinnelig kjønnshormon. Også mye anvendt i medikamenter, men kan ha alvorlige bivirkninger og
øker kreftfaren. Enkelte miljøgifter gir uheldige østrogenhermende effekter. |