Bygningsmaterialer og sunne miljøboliger

Hvis du prøver å kaste et moderne hus, blir det klassifisert som spesialavfall. Det som er for giftig til å kastes på en avfallsplass, regnes som godt nok som menneskebolig. Resultatet ser en i form av nye sykdommer, redusert folkehelse, og økt mistrivsel. Nye byggeforskrifter og industrialisering av boligbygging gir store helseproblem som forsøkes redusert med ventilasjon.

Mange ønsker seg miljøhus med kun naturlige bygningsmaterialer, men opplever at det i praksis må gjøres mange kompromisser.

Titusener av kunststoffer og kjemikalier har overtatt for tradisjonelle byggematerialer. Kunststoffene avgir giftige gasser og støv til inneluften. En tysk undersøkelse antyder for eksempel at en bør vente 60 dager fra oppussing til en flytter inn (Herbarth,2010). Mange vannbaserte malinger lukter fremdeles 10 år etter påføring.

Industrien som tilvirker stoffene forurenser, og produktene selv utgjør et framtidig avfallsproblem. Det viser seg også at holdbarheten til kunstmaterialene ofte er dårligere enn fornuftige naturmaterialer. Merk at ikke alle naturmaterialer er ufarlige.

For eksisterende hus bør kunststoffene byttes ut i takt med naturlig vedlikehold. Ved helseproblemer og svært uheldig materialvalg som sponplater pålimt glassfiberstrie med formaldehydlim og malt med vannbasert maling, kan umiddelbar utbytting være fornuftig. Flere barn og voksne med omfattende helseproblemer er blitt friske på denne måten.

I Bjørn Berges bøker "De siste syke hus" og "Bygningsmaterialenes økologi" gis en omfattende vurdering av byggematerialer. Denne anbefales. Utviklingen på området går raskt både når det gjelder nye materialer og påviste skadevirkninger.

Nye kjemikalier som markedsføres som miljøvennlige, behøver ikke være bedre enn gamle kjemikalier. Et eksempel er vannbasert lateksmaling. Denne ble lansert på grunn av løsemiddelskader med oljemaling. Vannbasert maling avgasser vesentlig langsommere, dvs., det er du som beboer istedenfor maleren som får belastningen. Gassene er riktignok noe forskjellig, men du kan slite med dem i årevis (Sahlberg,2012).

Det regnes som sikkert at vannbasert lateksmaling gir plager med hodepine og uopplagthet. Malingen består av plaststoffer som akryl, PVC, polyvinylacrylat, etc., oppløst i vann. Kjemikalier tilsettes som pigmenter, bakteriedrepere, mykgjørere, flammehemmere, stabilisatorer, tensider, m.m. Totalt utnyttes flere tusen kjemikalier i lateksmalinger. Sliping av maling og sparkel gir mikroplast som er farlig for både mennesker og naturen.

Unngå enhver bruk av MDF- og sponplater, også såkalte lavtavgassende. Dette gjelder også spon i plastbelagte takplater, panelplater, limt parkett, kjøkkeninnredning, skap, hyller og møbler. Ubehandlede flater gasser mest. Avgassingen er kraftig nok til å gi hodepine, luftveisirritasjoner, og tørre øyne. Generelt bør limte produkter unngås.

Enkelte anbefaler å bruke diffusjonsåpne vegger, f.eks. såkalt dynamisk isolering. Veggene lages av pustende materiale uten plast som diffusjonssperre. Luft trekkes inn gjennom veggene ved hjelp av undertrykk i boligen. Vanligvis brukes resirkulert avispapir eller celluloseisolasjon impregnert med borsalt. Denne fungerer som en varmeveksler. Ullpapp med et kautsjukbelegg på de ene siden kan brukes som diffusjonsbrems.

Undertrykk kan være vanskelig å opprettholde i praksis. Et alternativ er dampbrems inne og pustende yttervegger. Herved slippes fuktighet ut. Bruk f.eks. ubehandlede huntonittplater, utlekting med god lufting, og ytterkledning. Leverandørene av celluloseisolasjon gir praktisk veiledning. Nye byggeforskrifter forbyr langt på vei helsemessig gunstige løsninger i nybygg. Kjøp av et gammelt trehus for oppussing er en vei rundt problemet.

Unngå polyuretanplast f.eks. som ekspansjonsskum rundt dører og vinduer. Dette avgasser astmafarlige isocyanater. Tidligere friske mennesker har blitt astmatiske etter kun å ha skiftet vinduer. Plagene opphører utenfor boligen. Dytt jutestriesekker eller bomullsstoffer rundt vinduene istedenfor å bruke ekspansjonsskum og mineralullsstrimler. Polyuretan og vinyl (PVC) er de mest uheldige plasttypene. Unngå fugemasser med Bisfenol A og klorparafiner.

Gulvmaterialene er viktige pga. statisk oppladning, støv, og avgassing. Unngå vinylbelegg, tepper og plastlakk. Lutet eller oljet heltre, naturkork behandlet med bivoks, steinfliser, og linoleum er gode materialer. Unngå flytende gulvsparkel. Legg ikke varmekabler på grunn av kraftige lavfrekvente magnetiske felt som kan innvirke flere etasjer oppover. Vannbåren varme er bra så lenge rørene ikke lekker eller suser pga. for høy vannhastighet

Vegg til vegg tepper og syntetiske tepper bør fjernes generelt. Nålefilt og heldekktepper med skummet plast under er spesielt ugunstig. Også løse naturfibertepper bør fjernes i hjem hvor det er astma, allergi eller luftveisplager.

Fornuftige veggmaterialer er stående trepanel, trefiberplater som huntonitt, gips, fliser, papirtapet, speil, kork og naturmaling. Unngå finer, tekstiltapet, vinyltapet, glassfiberstrie, sparkel og vannmaling. Liggende trepanel samler unødvendig mye støv. Sliping av sparkel og vannmaling gir mye mikroplast i svevestøvet.

Membran i våtrom er kraftig avgassende. Sveiset membran gir mindre avgasser enn smøremembran. Tross avgasser, bør membran brukes i gulv og dusjområde. Fuktskader og mugg gir større problemer en avgassene. Våtrom skal ha avsug eller luftepipe over tak som begrenser avgassingen til oppholdsrommene. Det finnes enkelte naturhapiksalternativer til membran.

Det beste takmaterialet er torv. Dette gir god isolasjon, demper støy, regulerer varmen, og renser luften. Et beskjedent antall torvtak ville redusere luftforurensningen i storbyene betydelig. Takstein er det nest beste materialet. Unngå metall.

Naturmaling er den klart beste malingtypen. Tyske Livos selges i Norge. Leinos og Auro er andre merker. Deres oljemalinger uten appelsinskallolje anbefales. Luft godt under og etter malingen. Livos, Leinos, og Auro har stort sett også sunne gulvoljer, lim, sparkel, voks, kitt, etc.

Utvalget i giftfrie farger er begrenset, men naturmaling kan til nøds brekkes med vanlige farger. Metallsaltene som utgjør fargestoffene er ofte giftige, men avgasser ikke til innemiljøet. Løsemidlene og tensidene i brekkfargene er farlige. Kun noen fargehandlere brekker naturmaling med vanlige farger.

Vannbasert beis ute bør unngås pga. fukt og soppvekst under det tette beislaget. Oljebeis gir ikke slik problemer. Bruk ikke impregnerte materialer som avgir gift ved avgassing og utvasking. Sibirsk lerk holder lige godt som trykkimpregnerte materialer. Som kledning behøver sibirsk lerk ikke maling e.l.

I sove- og oppholdsrom for allergikere kan gran være bedre enn furu pga. svakere avgassing. Eik i gulv og utematerialer er et kostbart, men miljømessig godt alternativ. Hardved generelt og bjørk er gunstige tresorter. Norsk Treteknisk Institutt har mye nyttig informasjon om bruk av treverk.

I eldre hus kan det være polyklorerte bifenyler (PCB) som har vært forbudt siden 1980. Dette skader immunforsvaret, nervesystemet, forplantningsevnen og kan gi leverkreft. PCB kan finnes i elektrisk utstyr, isolerglassvinduer, fugemasser, maling og i betong fra mørteltilsetninger. Gammel isolasjon kan innholde asbest. Tjære og kreosot innholder helsefarlige PAH-stoffer. Slikt bør skiftes ut og behandles som spesialavfall.

Ved bygging av nye hus anbefales primært laftetømmer. Boligen kan plasseres på peler uten kjeller. Taket bør dekkes med torv. Innendørs anbefales mest mulig tre. På våtrom brukes steinfliser limt med naturharpikslim. Til eventuell isolering brukes cellulosefiber. Behovet for kjeller bør vurderes kritisk pga. mulige fuktproblemer.

Stampet jord i veggene eller et jordlag bak brystningspanel stabiliserer temperatur og luftfuktighet. Det skjermer også noe for de radio- og mikrobølgefrekvensene som absorberes i menneskekroppen. Tiltaket er aktuelt ved nærliggende mobiltelefonmaster. En sveitsisk undersøkelse påviser søvnproblemer, hodepine, og muskelsmerter i en avstand av 2 km fra slike. Aluminiumsfolie istedenfor plast i veggene har også en skjermende virkning. Lynnedslag er nevnt som en mulig risiko ved slik folie.

Adresselisten inneholder aktuelle byggevareleverandører.

Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget, Oslo
Berge,B. 1992 "Bygningsmaterialenes økologi", Universitetesforlaget, Oslo
Kraus,W. 1986 "Miljøhus", Eiksten forlag, Øyslebø
Planverket. 1987. "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm
Aarvig,Ø. 1998 "Miljøhåndboka for hus",Bonytt Forlag, Oslo
Riis,T. 1993 "Alstma og allergi", Norsk Kulturforlag, Oslo
Norges Astma og Allergiforbund. "Sunne hus". 22-46 06 13