Radon og fare for lungekreft

Radongass stammer fra nedbrytningen av naturlige radioaktive stoffer i berggrunnen. Tilnærmet alle boliger er belastet med noe radon. De høyeste nivåene av radon finner man i områder med alunskifer og til dels granitt. Norge er et av de landene i verden som er mest utsatt for radon. Økt fare for lungekreft er den sentrale konsekvensen for vår helse.

Høye nivåer radon inne er en antatt helsefare i forhold til lungekreft.

Utviklingen de siste tiårene har gitt oss tette boliger for å spare energi. Høye radonkonsentrasjoner samles opp. Variasjonene fra bolig til bolig er store. Kjellere er mest utsatt, mens toppetasjene er minst belastet. Variasjonene fra time til time kan være betydelige. En langtidstest er nødvendig for å slå fast den nøyaktige radonbelastningen.

Den vanligste måten radongass trenger inn på er via rørgjennomføringer og sprekker i kjelleren. Skifer og granitt brukt som bygningsmaterialer bidrar i mindre grad. Avgassing fra grunnvann som drikkevannskilde kan også gi radon. Dusjing og oppvaskmaskiner er mest uheldig, mens det ikke regnes som farlig å drikke vannet.

Problemet er størst i vinterhalvåret. Oppvarmingen gir undertrykk i boligen og det luftes lite. Snø kan tette lufteventiler i kjellere. Telen i bakken bremser radonutluftingen via jordskorpen. Boligen fungerer som en skorstein for radongassen.

For 9% av norske boliger er nivået over 200 Bq/m3. Risikoen for lungekreft ved å bo i et hus med 800 Bq/m3 hevdes å tilsvare 20 sigaretter daglig. Myndighetene halverte i 2009 tiltaksgrensene. Ved 100 Bq/m3 bør det iverksettes enkle tiltak. Hvis nivået er over 200 Bq/m3, bør mer omfattende tiltak gjennomføres. Gjennomsnittet i boliger ligger på 90 Bq/m3.

Radongass (Rn-222) spaltes til såkalte radondøtre, hovedsakelig Polonium (Po-218, Po-214), Bismut (Bi-214), og Bly (Pb-214). Radondøtrene fester seg til lungene, spesielt hos røykere. De bidrar hovedsakelig med alfastråling som gir høy risiko for lungekreft. Andre organer er trolig lite utsatt, men en rapport viser sammenheng mellom radon og leukemi hos barn. (Evrard,2006)

Radon hevdes å medvirke til 5-30% av lungekrefttilfellene i Norge. Usikkerheten er stor. Enkelte hevder at radonproblemet overdramatiseres for å avlede oppmerksomheten fra strålingsproblemene ved kjernekraft. Dokumentasjonen av skadevirkningene har vært svak. Se kapittel 1.10. WHO mente i 2006 at 10% av lungekrefttilfellene skyldes radon. (Zielinksi,2006).

En stor finsk undersøkelse påviser ingen sammenheng mellom radon og lungekreft. (Auvinen,1996) I en mindre spansk undersøkelse påvises det en sammenheng. (Barros-Dios,2002) Undersøkelsen viser også at kombinasjonen av radon og røyking er spesielt farlig. En tredje undersøkelse finner kun økt fare ved radon for mannlige røykere. (Pisa,2001). En stor amerikansk undersøkelse finner 34% mer lungekreft hos de med over 150 Bq/m3 enn de med under (Turner,2011).

Faregrensene for lungekreft fra radon bygger delvis på undersøkelser av gruvearbeidere. Det er her ikke tatt hensyn til samtidig belastning fra kreftfremkallende silikater og dieselrøyk. (Bergdahl,2010). Det er således mer usikkerhet rundt radon enn myndighetene gir uttykk for. Men man bør bruke et "føre var"-prinsipp spesielt ved høye radonnivåer eller hvis en samtidig røyker. Røyking ødelegger lungenes dreneringssystem for partikler.

Det er også publisert rapporter om at radon forebygger lungekreft. (Scott,2012. Obenchain,2019). Teorien er at lave doser radioaktivitet muligens kan ha en gunstig innvirkning på immunforsvaret. Dosene det er snakk om, antydes til 70-150 Bq/m3, dvs. i nivåer hvor norske myndigheter mener det bør iverksettes tiltak.

En teori knytter hudkreft til en kombinasjon av radon og elektrostatisk oppladning fra klær. Oppladningen gjør at huden trekker til seg radondøtre. Hudkreft oppstår nesten aldri på områder som dekkes av tettsittende undertøy. Undertøy vil skjerme alfastrålingen i betydelig grad. En undersøkelse viser økning av en mindre farlig type hudkreft (Wheeler,2012)

En amerikansk undersøkelse knytter radon til økt dødelighet fra KOLS (Turner,2012). Undersøkelsen omfatter så mye som 1.2 million personer over 30 år og viser dose-respons sammenheng. Radons ionisering av luften og endring av støvforholdene kan muligens være involvert i dette. Radondøtre kan trenge gjennom til hjernen og øker trolig demensfaren. (Zhang,2022)

Ionebalansen i luften bedres vesentlig av radon. Værsyke personer og revmatikere kan muligens reagere. All stråling regnes som en belastning for kroppen og muligheten for langtidsvirkninger som gir redusert livskvalitet, bør holdes åpen. Det er ingen anerkjente akutte plager med radongass.

Kurbad og gruver med høyt radonnivå i vann og luft er brukt mot revmatiske plager. En dobbel blind studie viser langtids smertelindring og redusert medisinbehov. (Franke,2007). Russisk og japansk forsking peker i samme retning (Yamaoka,2004. Raspopova,2006). En koreansk rapport antyder gunstig effekt av radioaktivitet på betennelsestilstander generelt, samt kreft. (Sanders,2012).

Du kan ofte redusere radonkonsentrasjonen i en bolig med enkle midler. Omfattende radonproblemer kan tidvis avhjelpes for få hundre eller tusen kroner pluss egeninnsats. Dette forutsetter ofte at en foretar en øyeblikkstest som viser hvor radon trenger inn i boligen.

Radonsanering kan i noen tilfeller være kostbart. En metode er å sette et rør ned under kjellergulvet. Gassen ledes i rør ut av veggen eller over tak ved hjelp av en vifte. Kjøp ikke kostbare radonpakker uten en nøyaktig og uavhengig langtidstest. Prøv enkle tiltak som f.eks. tetting rundt rørgjennomføringer først.

Ved nybygging er det påbudt med dyr radonmembran mot grunnen. Radonbrønner ned i grunnen under membranen for aktivisering hvis det senere måles radon, er fornuftig. Installasjon av ventilasjonsanlegg kan noen ganger øke radonnivået i en bolig. Fjerning av radon fra borevann er mulig.