Støy, stress og muskelspenninger
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2023
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Støy, stress, muskelspenninger og blodtrykk

Støy og lyd
Redusert hørsel

Støy er et stress- og helseproblem som ikke tas alvorlig nok. For eksempel er over 300 000 mennesker betydelig plaget av trafikkstøy fra fly, tog og biler. Den hyppigst registrerte yrkesskaden i Norge er redusert hørsel pga. støy. Både lydnivået og lydinformasjon påvirker vår helse (Ising,2004).

Trafikkstøy

 

Trafikkstøy
Støy fra trafikk inkludert tog gir mange mennesker stressrelaterte plager.

Støymåling og lydnivåer

Figuren nedenfor viser støynivået fra enkelte kjente lydkilder. Støy måles i desibel som forkortes dB. Mennesker oppfatter høye toner bedre enn lave toner. Enheten dB(A) er en tilnærming til hvordan mennesket oppfatter lydstyrke. Merk at lydenergien vi utsettes for dobles ca. for hver 3 dB. For eksempel er 60 dB ti ganger mer lydenergi enn 50 dB.

 

Desibel

Lydkilde

140 dB Jetmotor på 50 meter (ødelagt trommehinne)
120 dB Pressluftbor, vinkelsliper, sandblåsing, rockekonsert (smertegrense)
100 dB Kraftig industristøy, jernbane
80 dB Sterkt trafikkert vei, dørklokke (sjenerende støy)
60 dB Normal tale, oppstart av bil
50 dB Normal tale, vaskemaskin, oppvaskmaskin
40 dB Lav tale, ventilasjonsanlegg
30 dB Hvisking
20 dB Vindsus
10 dB Rasling av løv, klokketikking
1 dB Laveste hørbare lyd
 
Utendørs støy redusert
Innendørs lydnivå økt

Utendørs støy og støybelastning på arbeidsplasser er gradvis redusert de siste tiårene. Mye industri er nedlagt. Biler har fått mindre støyende motorer og dekk. Trikk, T-bane og tog, som i støysammenheng ikke har vært miljøvennlig, har blitt forbedret. Nye fly bråker vesentlig mindre enn gamle. Innendørs lydbelastning inkludert lyd fra hodetelefoner og ørepropper har trolig økt.

Stressreaksjoner på støy

Ved støy reagerer kroppen med en kamp- eller fluktreaksjon. I begge tilfellene utskilles adrenalin. Hjerteaktiviteten øker. Musklene strammes og en puster hurtigere. Dette foregår stort sett ubevisst. Mange har opplevd hvordan skuldrene faller ned, og en puster ut idet en støyende kjøkkenventilator e.l. slås av. Støy er undervurdert som årsak til stress

Muskelspenninger og hodepine

Muskelspenninger gir verkende nakke og skuldre som igjen kan medføre hodepine. Stressreaksjoner som denne vil også kunne gi mage- og fordøyelsesproblemer.

Hjertebelastning
Diabetes
Tretthet

Sannsynligheten for høyt blodtrykk og hjerteinfarkt øker, spesielt hos menn (Ising,1999. Neus,2000. Babisch,2005. Huss,2010. Chang,2013). Flere undersøkelser viser også mer diabetes (Sørensen,2013. Zare,2018). Et støynivå på 65 dB(A) nevnes tidvis som faregrense. Andre plager er tinnitus, søvnproblemer, tretthet, irritasjon, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, depresjon, mangel på spontanitet, m.m. En oppsummerende undersøkelse viser at slike helsefarer øker med støynivåret. (Chen,2023.)

Støyfri soveplass
Fibromyalgi

En støyfri soveplass er spesielt viktig ved reumatisme, allergi, astma, psoriasis, unormale betennelser og andre sykdommer som kan behandles med kortison. Fibromyalgilignende tilstander kan framprovoseres eksperimentelt ved å nekte personer dyp søvn over lengre tid.

E-støy fra elektronikk

Støy og ikke-akustiske signaler fra elektronisk utstyr som ørepropper, hodetelefoner, mobiler med mer kalles tidvis E-støy. Det påvises en rekke helseeffekter som tretthet, stress, irritabilitet, hodepine, søvnproblemer, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertearytmier, slag, metabolske problemer som overvekt og diabetes, samt kognitiv svekkelse (Hu, 2019).

Naturlig kortison

Kroppens produksjon av naturlig kortison når en markert topp de siste timene av søvnen (Lærum,1988). Begynnende støy fra morgentrafikken kan redusere denne. Stivhet i muskler og ledd om morgenen kan være et tegn på for lav naturlig kortisonproduksjon. Se også kapittel 2.10 Temperatur.

Virkninger av stress

En stresset kropp har redusert motstandskraft mot sykdom. I mange tilfelle er støy kun en av en rekke faktorer som bidrar til stresstilstanden. Hvis hovedårsaken til stress ligger i høy arbeidsbelastning eller dårlig økonomi, kan likevel reduksjon av støy redusere problemene.

Individuelle reaksjoner
Barn

Støy er et godt eksempel på hvor individuelt mennesker reagerer overfor miljøpåvirkninger. Enkelte får ikke sove av den svakeste lyd. Andre er upåvirket av sterk støy. I begrenset grad kan en venne seg til støy. Barn ser ut til å tåle støy bedre enn voksne. Trafikkstøy gir mer konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, samt søvnvansker (Tiesler, 2013).

Tinnitus og øresus
Barn

Hyppigheten av tinnitus øker. Ca 17% av befolkningen sier de har tinnitus eller øresus. For de over 60 år er prosentandelen 30%. Kun 1 av 4 er så plaget at de går til lege. Noen har alvorlige plager som ødelegger nattesøvn og arbeidsevne. Støy og fysiske skader kan utløse tinnitus. Våpenbruk, diskotek, øretelefoner og støyende verktøy uten hørselvern kan gi kroniske plager.

Impulslyd og svak bakgrunnslyd

I en bolig bør man bli mer bevist på hvilke lydkilder en oppfatter som belastende. Mange får stressreaksjoner av kontinuerlig bakgrunnslyd, f.eks. during fra en ventilasjonsvifte, varmepumpe eller et kjøleskap. Andre er vare for impulslyder, dvs., smell, overflygninger og lignende. Ofte er det kilder i boligen som gir de største støybelastningene. Anskaffelse av lydløse adsorpsjonskjøleskap kan fjerne en viktig støykilde. Den enkleste er ofte å kjøpe et Sibir eller Kympo kombinerte gass/strøm kjøleskap.

Infralyd

Infralyd er basslyder som er dypere enn det øret kan oppfatte. Vi kan merke dette som svake rystelser. Kraftig infralyd kan høres som buldring. Kroppen oppfatter dette som stress. Blodtrykket øker (Danielsson,1985). Døve dyr reagerer med tretthet på infralyd. (Busnel,1978). Rotter får redusert testosteronnivå og svekket reproduktiv adferd (Zhuang,2007). Store høytaleranlegg fjerner infralyden fordi dette anses som helsefarlig.

Resonansfenomener
Ryggsmerter

Frekvensen på infralyden ser ut til å kunne gi forskjellige virkninger (Nekhoroshev,1992). Det kan oppstå resonansfenomener i kroppsdeler, f.eks., nyre, lever, hode og ryggsøyle. Muligens kan infralyd, f.eks. fra ventilasjonsanlegg, være medvirkende til ryggsmerter. Kraftig og langvarig infralyd kan muligens gi synsskader fordi blod-retina barrieren i øyet brytes ned (Qiu,2002).

Hjernebølger

Psykologiske effekter

Infralyd påvirker også våre hjernebølger (EEG). Kunnskapen om dette er relativt begrenset. Amerikanerne forsker på bruk av infralyd for å gi akutt kvalme og oppkast i militær sammenheng. En kinesisk undersøkelse viser at kraftig infrastøy gir psykologiske effekter som redusert hukommelse, mindre overskudd og aktivitet, samt tretthet (Huang,2003).

Infralydkilder

De vanligste infralydkildene er maskiner og verktøy, ventilasjonsanlegg, tungtrafikk, tunge godstog, fly, vindmølleparker, industri og fosser. Stillegående ventilasjonsanlegg har ofte forskjøvet deler av lyden til infralydområdet. Infralyd er et vesentlig større problem i kontormiljøer enn i boliger pga. store ventilasjonsanlegg.

Litteratur:

Miljødepartementet, 2002. "Forskrift om grenseverdier for støy", Lovdata
Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget
Planverket. 1987 "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm
WHO 2018. "WHO Housing and Health Guidelines".
  Geneva

Adresser:

Folkehelseinstituttet, Postboks 222 Skøyen, 0213 Oslo. T 21 07 70 00
Norsk Forening mot Støy, Ekebergvn. 1A, 0192 Oslo. T 22 87 04 20
Statens Veivesen, (tiltak mot trafikkstøy) T 22 07 30 00

Referanser:

Babisch, W. 2005. "Traffic noise and risk of myocardial infarction",
  Epidemiology, Jan;

Busnel, RG. 1978. "Infrasound and sound: differentiation of their
  psychophysiological effects through use of genetically deaf
  animals.", J Acoust Soc Am, Mar
Chang, TY. 2013. "Occupational Noise Exposure and Incident Hypertension
  in Men: A Prospective Cohort Study.", Am J Epidemiol., Mar.

Chen, X. 2023.. "Environmental noise exposure and health outcomes:
  an umbrella review of systematic reviews and meta-analysis, Eur J Public
  Health. Aug

Danielsson,A. 1985. "Blood pressure changes in man during infrasonic
  exposure. An experimental study", Acta Med Scand, 217

Hu, 2019. "E-noise: An increasingly relevant health risk",
  J Integr Med. 2019 Sep;17

Huang,ZQ. 2003. "The psychological effect of minesweeping infrasonic
  field". Naval Medical Research Institute, Shanghai

Huss, A. 2010. "Aircraft noise, air pollution, and mortality from
  myocardial infarction.", Epidemiology. Nov

Ising, H. 1999. "Noise-Induced Endocrine Effects and Cardiovascular Risk",
  Noise Health. 1.

Ising, H. 2004 "Health effects caused by noise: evidence in the literature
  from the past 25 years", Noise Health. 2004 Jan-Mar.

Lærum,OD. 1988. "Kroppsrytmene og lyset", Alma Mater, Bergen
Nekhoroshev,AS, 1992. "Morphological research on the liver
  structures of experimental animals under the action
  of infrasound", Aviakosm Ekolog Med, May-Jun

Neus, H. 2000. "Evaluation of traffic noise-related cardiovascular risk.",
  Noise Health, 2.

Qiu,P. 2002. "Effect of infrasound on ultrastructure and permeability of
  rat's blood-retinal barrier." Chung Hua Yen Ko Tsa Chih, Aug

Sørensen, M. 2013. "Long-term exposure to road traffic noise and incident
  diabetes: a cohort study.", Environ Health Perspect. Feb.

Tiesler, CM. 2013. "Exposure to road traffic noise and children's
  behavioural problems and sleep disturbance: Results from the GINIplus.
  and LISAplus studies.", Environ Res, Mar

Zare Sakhvidi, MJ. 2018. "Association between noise exposure and diabetes:
  A systematic review and meta-analysis", Environ Res. 2018 Oct.
Zhuang, Z. 2007. "Infrasound-induced changes on sexual behavior in male
  rats and some underlying mechanisms"., Environ Toxicol Pharmacol, Jan;

 Tilbake Hjem Opp Neste 


Prøvebo et optimalt
miljø i ferien

Ukesleie av leilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc Testleilighet Gran Canaria