Støy, stress, muskelspenninger og blodtrykk

Støy er et stress- og helseproblem som ikke tas alvorlig nok. For eksempel er over 300 000 mennesker betydelig plaget av trafikkstøy fra fly, tog og biler. Den hyppigst registrerte yrkesskaden i Norge er redusert hørsel pga. støy. Både lydnivået og lydinformasjon påvirker vår helse (Ising,2004).

Støy fra trafikk inkludert tog gir mange mennesker stressrelaterte plager.

Utendørs støy og støybelastning på arbeidsplasser er gradvis redusert de siste tiårene. Mye industri er nedlagt. Biler har fått mindre støyende motorer og dekk. Trikk, T-bane og tog, som i støysammenheng ikke har vært miljøvennlig, har blitt forbedret. Nye fly bråker vesentlig mindre enn gamle. Innendørs lydbelastning inkludert lyd fra hodetelefoner og ørepropper har trolig økt.

Ved støy reagerer kroppen med en kamp- eller fluktreaksjon. I begge tilfellene utskilles adrenalin. Hjerteaktiviteten øker. Musklene strammes og en puster hurtigere. Dette foregår stort sett ubevisst. Mange har opplevd hvordan skuldrene faller ned, og en puster ut idet en støyende kjøkkenventilator e.l. slås av. Støy er undervurdert som årsak til stress

Muskelspenninger gir verkende nakke og skuldre som igjen kan medføre hodepine. Stressreaksjoner som denne vil også kunne gi mage- og fordøyelsesproblemer.

Sannsynligheten for høyt blodtrykk og hjerteinfarkt øker, spesielt hos menn (Ising,1999. Neus,2000. Babisch,2005. Huss,2010. Chang,2013). Flere undersøkelser viser også mer diabetes (Sørensen,2013. Zare,2018). Et støynivå på 65 dB(A) nevnes tidvis som faregrense. Andre plager er tinnitus, søvnproblemer, tretthet, irritasjon, aggressivitet, konsentrasjonsvansker, depresjon, mangel på spontanitet, m.m. En oppsummerende undersøkelse viser at slike helsefarer øker med støynivåret. (Chen,2023.)

En støyfri soveplass er spesielt viktig ved reumatisme, allergi, astma, psoriasis, unormale betennelser og andre sykdommer som kan behandles med kortison. Fibromyalgilignende tilstander kan framprovoseres eksperimentelt ved å nekte personer dyp søvn over lengre tid.

Støy og ikke-akustiske signaler fra elektronisk utstyr som ørepropper, hodetelefoner, mobiler med mer kalles tidvis E-støy. Det påvises en rekke helseeffekter som tretthet, stress, irritabilitet, hodepine, søvnproblemer, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertearytmier, slag, metabolske problemer som overvekt og diabetes, samt kognitiv svekkelse (Hu, 2019).

Kroppens produksjon av naturlig kortison når en markert topp de siste timene av søvnen (Lærum,1988). Begynnende støy fra morgentrafikken kan redusere denne. Stivhet i muskler og ledd om morgenen kan være et tegn på for lav naturlig kortisonproduksjon. Se også kapittel 2.10 Temperatur.

En stresset kropp har redusert motstandskraft mot sykdom. I mange tilfelle er støy kun en av en rekke faktorer som bidrar til stresstilstanden. Hvis hovedårsaken til stress ligger i høy arbeidsbelastning eller dårlig økonomi, kan likevel reduksjon av støy redusere problemene.

Støy er et godt eksempel på hvor individuelt mennesker reagerer overfor miljøpåvirkninger. Enkelte får ikke sove av den svakeste lyd. Andre er upåvirket av sterk støy. I begrenset grad kan en venne seg til støy. Barn ser ut til å tåle støy bedre enn voksne. Trafikkstøy gir mer konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, samt søvnvansker (Tiesler, 2013).

Hyppigheten av tinnitus øker. Ca 17% av befolkningen sier de har tinnitus eller øresus. For de over 60 år er prosentandelen 30%. Kun 1 av 4 er så plaget at de går til lege. Noen har alvorlige plager som ødelegger nattesøvn og arbeidsevne. Støy og fysiske skader kan utløse tinnitus. Våpenbruk, diskotek, øretelefoner og støyende verktøy uten hørselvern kan gi kroniske plager.

I en bolig bør man bli mer bevist på hvilke lydkilder en oppfatter som belastende. Mange får stressreaksjoner av kontinuerlig bakgrunnslyd, f.eks. during fra en ventilasjonsvifte, varmepumpe eller et kjøleskap. Andre er vare for impulslyder, dvs., smell, overflygninger og lignende. Ofte er det kilder i boligen som gir de største støybelastningene. Anskaffelse av lydløse adsorpsjonskjøleskap kan fjerne en viktig støykilde. Den enkleste er ofte å kjøpe et Sibir eller Kympo kombinerte gass/strøm kjøleskap.

Infralyd er basslyder som er dypere enn det øret kan oppfatte. Vi kan merke dette som svake rystelser. Kraftig infralyd kan høres som buldring. Kroppen oppfatter dette som stress. Blodtrykket øker (Danielsson,1985). Døve dyr reagerer med tretthet på infralyd. (Busnel,1978). Rotter får redusert testosteronnivå og svekket reproduktiv adferd (Zhuang,2007). Store høytaleranlegg fjerner infralyden fordi dette anses som helsefarlig.

Frekvensen på infralyden ser ut til å kunne gi forskjellige virkninger (Nekhoroshev,1992). Det kan oppstå resonansfenomener i kroppsdeler, f.eks., nyre, lever, hode og ryggsøyle. Muligens kan infralyd, f.eks. fra ventilasjonsanlegg, være medvirkende til ryggsmerter. Kraftig og langvarig infralyd kan muligens gi synsskader fordi blod-retina barrieren i øyet brytes ned (Qiu,2002).

Infralyd påvirker også våre hjernebølger (EEG). Kunnskapen om dette er relativt begrenset. Amerikanerne forsker på bruk av infralyd for å gi akutt kvalme og oppkast i militær sammenheng. En kinesisk undersøkelse viser at kraftig infrastøy gir psykologiske effekter som redusert hukommelse, mindre overskudd og aktivitet, samt tretthet (Huang,2003).

De vanligste infralydkildene er maskiner og verktøy, ventilasjonsanlegg, tungtrafikk, tunge godstog, fly, vindmølleparker, industri og fosser. Stillegående ventilasjonsanlegg har ofte forskjøvet deler av lyden til infralydområdet. Infralyd er et vesentlig større problem i kontormiljøer enn i boliger pga. store ventilasjonsanlegg.