Støv, partikler og luftveisirritasjoner
Radon    Muggsopp   Bygningsmaterialer   Avgassing    Høyspentledninger    Drikkevann    Støv   Støy    Lys   Mer

Syk av Huset? ©M. Lande 1989-2013
Priser på utmåling av din bolig eller ditt kontor.
Ukesleie av testleilighet på Kanariøyene.

Støv, partikler og luftveisirritasjoner

Støvplager

Luften inneholder i tillegg til gasser også svevestøv. Organisk støv, f.eks., pollen, midd, og dyreflass fremkaller lett allergiske og astmatiske reaksjoner. Syntetiske fibre kan gi kreft. Alle lodne flater bidrar med støv som gir luftveisplager og såre øyne. Astma er tredoblet siden 1950 og dreper nå ca 1000 personer pr år.

Sedimentert støv

Renhold

Sedimentert støv på horisontale flater bør fjernes regelmessig, spesielt ved astma og allergi. Små flater høyt oppe forsømmes ofte ved renhold, f.eks. lister, billedrammer, og boksamlinger. Støvansamlingene kan lett virvles opp, og de gir grunnlag for mikroorganismevekst. Bakterier i støv gir avgasser og reduserer partikkelstørrelsen på støvet som virvles opp.

Partikkelstørrelse

Størrelsen på partiklene i svevestøvet avgjør hvor farlige de er. Store partikler renses stort sett ut i luftveiene. Små partikler på under 0.3 micrometer når ned til lungevevet, og stoffene kan tas opp i blodet. Svært varme ovner brenner svevestøv til mindre og derved farligere partikler. Oljefylte panelovner løser dette problemet. Partikler på 0.5 micrometer belaster nedre luftveier.

Syntetisk støv
Asfaltstøv

Syntetiske materialer gir syntetisk støv. Dette støvet kan være relativt giftig. I "Den grønne forbrukerguide" anbefales det å levere støvsugerposen som spesialavfall. Asfaltstøv fra veier kan utgjøre den største støvkilden i enkelte boliger. Dette inneholder kreftmistenkte tjærestoffer. Eksos inneholder bly som skader nervesystemet.

Matos og fettstøv

En av de viktige partikkelkildene i en bolig er steking av mat. Fettpartikler spres som matos. Sedimentert fettstøv over komfyren betyr at kjøkkenventilatoren er for svak. Fettsyrene i mat ødelegges av varmen ved steking. Matos er mistenkt som årsak til den lave levealderen til kokker. Koking av mat regnes forøvrig generelt som bedre enn steking.

Røyking

Innendørs røyking gir kraftig gass og støvforurensing. Milde sigaretter belaster innemiljøet og passive røykere vesentlig mer enn tradisjonelle tobakksprodukter. Innendørs røyking gir trolig større helseproblemer enn all bilforurensning. Passiv røyking drepte før røykeloven minst 50 personer pr år, En nyere forskningsrapport sier 1000 dødsfall. Hjerteproblemer er hovedårsak.

Stearinlys

Stearinlys kan tidvis gi meget høyt partikkelnivå inne. Det er forskjellig kvalitet på voksen som brenner. Langt viktigere er det at slike lys ikke må blafre. Ofte ser en da den sorte soten over flammen. Unngå derfor å plassere levende lys der det er trekk eller over varmekilder. Duftlys kan inneholde bl.a. farlig Muskexylen. Åpne illsteder med dårlig trekk gir også mye sotpartikler. Små høye flater får ofte et sort støvbelegg.

Tepper og støv

 

Støv og tepper
Tepper øker støvbelastningen i bolig vesentlig. Støvsuging har begrenset effekt.

Tepper
Støvsuging

Tepper lagrer store mengder støv og gift som f.eks. plantevernmidler og bly. Blyinnholdet i et teppe kan være 10 ganger høyere enn ute. Barn bør ikke leke i slike omgivelser. Ved grundig støvsuging fjernes kun ca 15% av støvet. Limte vegg til vegg tepper med syntetisk bunn er minst gunstig. Tekstiltapeter avgir også mye fibre.

Støvsugere

En sentralstøvsuger vil redusere støvmengden i luften. Mange støvsugere greier ikke å filtrere bort mikrostøvet fra returluften. Nyere støvsugere er vesentlig bedre enn eldre. Hold en lommelykt bak utblåsningen i et mørkt rom for å kontrollere. Start støvsugere ute pga. bakterievekst og lukt fra støvposen. Mopping og mikrofiberkluter er gunstige alternativer for å fjerne støv. Unngå kluter tilsatt bakteriedrepende sølvpartikler.

Fjerning av tepper

Uansett anses fjerning av tepper, tekstiltapeter og lodne flater som en bedre investering enn sentralstøvsuger. Ved astma- og allergiplager kan begge tiltakene være nødvendig. Rørene til sentralstøvsugere bør lett kunne rengjøres. Teppeprodusentenes argument om at tepper binder støvet holder ikke. Mikroorganismer i teppene lever av støvet og avgir giftige gasser.

Utildekket mineralull

Utildekket mineralull gir fiberdryss som kan være et betydelig innemiljøproblem. Fibrene gir små kutt i øyne og luftveier, og tildels i huden. Irritasjoner og hyppige infeksjoner er vanlig, spesielt hos barn. Fibrene er også kreftmistenkt. Lekedyr for barn avgir også mye fibre.

Asbeststøv

Asbeststøv er kreftfremkallende. Lungene er mest utsatt. Et hus med eternittplater kan ha over 500 000 asbestfibre pr kubikkmeter luft. Asbestfibre rives løs av vær og vind selv om platene ser uskadde ut. Fibrene vil finnes i boligen i flere år etter at platene er fjernet. Merk at asbestplater ikke tillates fjernet uten omfattende vernetiltak utført av spesialfirmaer.

Ventilasjonsanlegg

Ventilasjonsanlegg skaper ofte flere problemer enn det løser. Den offentlige innemiljødebatten og påbud om ventilasjon i nye hus, er styrt av miljøer med økonomisk interesse av å selge ventilasjonsanlegg. I boliger burde ikke mekanisk ventilasjon være nødvendig. Arbeidsplasser hvor mange personer puster i den samme luften, er noe annet. Hvis uteluften er sterkt forurenset, er ventilasjonsanlegg nyttig til å filtrere partikkelforurensing.

Heksesot og ventilasjon

Heksesot er et kraftig sort belegg som legger seg på malte flater og er svært vanskelig å vaske bort. Alt tyder på at det er et bestemt kjemisk stoff i påstått miljøvennlig vannmaling som binder støv i luften. Kort tid etter at dette ble kjent, ble likevel informasjonen i media at årsaken var manglende ventilasjon. Stoffet heter 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol monoisobutyrat, forkortet TMPD-MIB, og finnes også i gulvpolish.

Litteratur:

Rengholt,U. "Førureningar och emisjonsførhållende i innemiljøen",
  Inneklimainstituttet, Sverige
Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget
Norsk Byggtjeneste. 1987 "Etter 'Indoor Air 87'", HTI 4, Oslo
Kraus,W. 1986 "Miljøhus", Eiksten forlag, Øyslebø
Planverket. 1987 "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm

Adresser:

Norsk institutt for luftforskning, Postboks 100, 2027 Kjeller. 63 89 80 00

 

 Tilbake Hjem Opp Neste 

Ukesleie av ferieleilighet på Gran Canaria ved astma, allergi, reumatisme, etc