Støvplager
|
Luften
inneholder i tillegg til gasser også svevestøv. Organisk støv, f.eks., pollen, midd, og
dyreflass fremkaller lett allergiske og astmatiske reaksjoner. Syntetiske fibre kan gi
kreft. Alle lodne flater bidrar med støv som gir luftveisplager og såre øyne. Astma er
tredoblet siden 1950 og dreper nå sammen med kols ca 1100 personer pr år.
|
Sedimentert støv
Renhold
|
Sedimentert støv på horisontale flater bør fjernes regelmessig, spesielt ved astma og allergi. Små flater høyt oppe
forsømmes ofte ved renhold, f.eks. lister, billedrammer, og boksamlinger. Støvansamlingene kan lett virvles opp, og de gir
grunnlag for mikroorganismevekst. Bakterier i støv gir avgasser og reduserer partikkelstørrelsen på støvet som
virvles opp.
|
Partikkelstørrelse
|
Størrelsen
på partiklene i svevestøvet avgjør hvor farlige de er. Store partikler renses stort
sett ut i luftveiene. Små partikler på under 0.3 micrometer når ned til lungevevet, og stoffene kan tas opp i
blodet. Svært varme ovner brenner svevestøv til mindre og derved farligere partikler.
Oljefylte panelovner løser dette problemet. Partikler på 0.5 micrometer belaster nedre luftveier.
|
Syntetisk støv
Asfaltstøv
|
Syntetiske
materialer gir syntetisk støv. Dette støvet kan være relativt giftig. I "Den
grønne forbrukerguide" anbefales det å levere støvsugerposen som spesialavfall.
Asfaltstøv fra veier kan utgjøre den største støvkilden i enkelte boliger. Dette
inneholder kreftmistenkte tjærestoffer. Eldre dieselbiler kan også gi også mye finpartikler
som når ned i lungene.
|
Matos og fettstøv
|
En av de viktige partikkelkildene i en bolig er steking av mat. Fettpartikler spres som matos. Sedimentert fettstøv
over komfyren betyr at kjøkkenventilatoren er for svak. Fettsyrene i mat ødelegges av varmen ved steking. Matos er
mistenkt som årsak til den lave levealderen til kokker. Koking av mat regnes forøvrig generelt som bedre enn steking.
|
Røyking
|
Innendørs
røyking gir kraftig gass og støvforurensing. Milde sigaretter belaster innemiljøet og
passive røykere vesentlig mer enn tradisjonelle tobakksprodukter. Innendørs røyking gir
trolig større helseproblemer enn all bilforurensning. Passiv røyking drepte før
røykeloven minst 50 personer pr år, En nyere forskningsrapport sier 1000 dødsfall.
Hjerteproblemer er hovedårsak.
|
Stearinlys
|
Stearinlys kan tidvis gi meget høyt partikkelnivå inne. Det er forskjellig kvalitet på voksen som brenner. Langt viktigere er det
at slike lys ikke må blafre. Ofte ser en da den sorte soten over flammen. Unngå derfor å plassere levende lys der det er trekk
eller over varmekilder. Duftlys kan inneholde bl.a. farlig Muskexylen. Åpne illsteder med dårlig trekk gir også mye sotpartikler.
Små høye flater får ofte et sort støvbelegg.
|
Tepper og støv
|
Tepper øker støvbelastningen i bolig vesentlig. Støvsuging har begrenset effekt.
|
Tepper
Støvsuging
|
Tepper lagrer store mengder støv og gift inkluder plantevernmidler og tungmetaller. Barn bør ikke leke på tepper
selv om det oppleves som lunt. Ved grundig støvsuging fjernes kun ca 15% av støvet. Limte vegg til vegg tepper med syntetisk
bunn er minst gunstig. Tekstiltapeter avgir også mye fibre.
|
Støvsugere
|
En
sentralstøvsuger vil redusere støvmengden i luften. Mange støvsugere greier ikke å
filtrere bort mikrostøvet fra returluften. Nyere støvsugere er vesentlig bedre enn
eldre. Hold en lommelykt bak utblåsningen i et mørkt rom for å kontrollere. Start
støvsugere ute pga. bakterievekst og lukt fra støvposen. Mopping og mikrofiberkluter
er gunstige alternativer for å fjerne støv. Unngå kluter tilsatt bakteriedrepende sølvpartikler.
|
Fjerning av tepper
|
Uansett anses fjerning av tepper, tekstiltapeter og lodne flater som en bedre investering enn
sentralstøvsuger. Ved astma- og allergiplager kan begge tiltakene være nødvendig. Rørene til
sentralstøvsugere bør lett kunne rengjøres. Teppeprodusentenes argument om at tepper binder støvet holder ikke.
Mikroorganismer i teppene lever av støvet og avgir giftige gasser.
|
Utildekket mineralull
|
Utildekket
mineralull gir fiberdryss som kan være et betydelig innemiljøproblem. Fibrene gir små
kutt i øyne og luftveier, og tildels i huden. Irritasjoner og hyppige infeksjoner er
vanlig, spesielt hos barn. Fibrene er også kreftmistenkt. Lekedyr for barn avgir også mye fibre.
|
Asbeststøv
|
Asbeststøv er
kreftfremkallende. Lungene er mest utsatt. Et hus med eternittplater kan ha over 500 000
asbestfibre pr kubikkmeter luft. Asbestfibre rives løs av vær og vind selv om platene
ser uskadde ut. Fibrene vil finnes i boligen i flere år etter at platene er fjernet. Asbestplater
tillates ikke fjernet uten omfattende vernetiltak utført av spesialfirmaer. Det er likevel
kun hos asbestarbeidere det er dokumentert alvorlig lungesykdom.
|
Støv fra oppussing
Mikroplast fra sliping
|
Oppussing gir i likhet med nybygging ofte store støvmengder. Spesielt gir alle typer sliping mye partikler som må vaskes bort
fra små og store flater. Sliping av plastsparkel og plastmaling gir ekstremt høye nivåer av mikroplast inne. Dette er trolig
farligere enn mikroplastbelastingen via mat og drikkevann. Murarbeid kan også gi mye luftveisirriterende støv.
|
Museskader
Harepest og musepest
|
Mus i boliger kan gi farlig støv, spesielt hvis tørket muselort virvles opp når musene beveger seg. En kan både få luftveisirrirasjoner og
alvorlig smitte av harepest eller musepest med feber, frysninger, hodepine, tretthet, kvalme og nyreskader. Vær obs på slike symptomer 2-6
uker etter f.eks. rengjøring av hytter. Osonbehandling kan være interessant etter museproblemer.
|
Ventilasjonsanlegg
|
Ventilasjonsanlegg skaper ofte flere problemer enn det løser. Den offentlige
innemiljødebatten og påbud om ventilasjon i nye hus, er styrt av miljøer med økonomisk interesse av å selge ventilasjonsanlegg.
I boliger burde ikke mekanisk ventilasjon være nødvendig. Arbeidsplasser hvor mange personer puster i den samme luften, er noe
annet. Hvis uteluften er sterkt forurenset, er ventilasjonsanlegg nyttig til å filtrere partikkelforurensing.
|
Heksesot og ventilasjon
|
Heksesot er et kraftig sort belegg som legger seg på malte flater og er svært vanskelig å vaske bort.
Alt tyder på at det er et bestemt kjemisk stoff i påstått miljøvennlig vannmaling som binder støv i luften. Kort tid etter at dette
ble kjent, ble likevel informasjonen i media at årsaken var manglende ventilasjon. Stoffet heter 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol
monoisobutyrat, forkortet TMPD-MIB, og finnes også i gulvpolish.
|
Litteratur:
|
Rengholt,U.
"Førureningar och emisjonsførhållende i innemiljøen",
Inneklimainstituttet, Sverige
Berge,B. 1988 "De siste syke hus", Universitetsforlaget
Norsk Byggtjeneste. 1987 "Etter 'Indoor Air 87'", HTI 4, Oslo
Kraus,W. 1986 "Miljøhus", Eiksten forlag, Øyslebø
Planverket. 1987 "Sunda och sjuka hus", Rapport 77, Stockholm |
Adresser:
|
Norsk Institutt for Luftforskning, Postboks 100, 2027 Kjeller. T 63 89 80 00
|